Vil det norske språk overleve?

I de siste årene har norsk språk vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet, samtidig som en flom av engelske lånord rykker inn. Det betyr ikke at vårt språk ligger for døden, men det kommer til å endre seg kraftig.

De siste årene har spørsmålet om norsk står i fare med å bli skiftet ut med engelsk, dukket opp i det offentlige ordskiftet. Blant annet innledet nåværende direktør for Norsk språkråd, Sylfest Lomheim, en debatt for et par år siden som ble ganske heftig.

Konklusjonen ble vel at faren ikke er overhengende i dette århundret. Men følelsen av at vi ikke er trygge, ligger der, og dukket nylig opp i en artikkel av Bjørn Tore Bryn i Aftenposten 22.11., og i et intervju med Jon Bing i Bergens Tidende 15.01. Begge tror norsk språk vil bli skiftet ut med engelsk i løpet av noen hundre år. Norsk språkråd er også bekymret. Språkrådets styre oppnevnte sist høst et utvalg som skal lage et forslag til en handlingsplan for norsk språk. Målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk, dvs. et språk som er brukbart og brukes på alle viktige områder i samfunnet. Undertegnede ble oppnevnt som leder for gruppen.Er det da en reell fare for at engelsk vil overta for norsk innen overskuelig fremtid? Det er naturligvis ikke mulig å se inn i fremtiden, selv innenfor et så begrenset perspektiv som hundre år. Men noen holdepunkter har vi.

Situasjonen internasjonalt.

Det er den sterke internasjonaliseringen og styrken i den angloamerikanske kulturpåvirkningen som har ført til bekymringen for norskens fremtid. Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk vil ikke dø alene. Det kan derfor være nyttig å se på situasjonen for andre språk. De fleste eksperter regner med at over halvparten av de mer enn 6000 språk vi kjenner i dag, vil forsvinne i løpet av vårt århundre. De mest pessimistiske tror at tallet ligger så høyt som 90 prosent av språkene. Det avgjørende kjennetegnet på at et språk befinner seg på dødsleiet, er at foreldre slutter å oppdra sine barn i det språket de selv har som morsmål og dagligspråk, fordi de tror at barnas muligheter i livet blir bedre om de i stedet oppdras i et majoritetsspråk som samtidig er det dominerende språket i det samfunnet der barna vokser opp. Det er ikke bare noe som skjer i fjerne himmelstrøk. I Norge var dette situasjonen for samisk frem til 1970-årene. I dag er sørsamisk i faresonen, mens nordsamisk med atskillig flere brukere fremdeles står relativt sterkt.Dersom 90 % av verdens språk forsvinner, kan det trygt kalles en kulturell katastrofe. Med de språkene som dør, er det kulturer som dør. Våre muligheter til å skaffe oss kunnskap om og forståelse av menneskelig kultur generelt, ikke bare om språk, blir da tilsvarende redusert. Mens truslene mot artsmangfoldet i naturen lenge har fått stor oppmerksomhet, blir raseringen av det språklige og kulturelle artsmangfoldet ignorert. All praktisk kunnskap om for eksempel lokalt artsmangfold, jakt- og dyrkningsmetoder, bruk av planter til medisinske formål etc. vil gå tapt, i den grad den ikke er registrert. Og det er den i betydelig grad ikke.

Hva da med norsk?

Norsk hører til de språkene det foreløpig ikke er grunn til å være bekymret for. Ikke på ett eneste av de kriteriene som internasjonalt brukes til å identifisere språk i faresonen, skårer norsk høyt. Norsk er faktisk et stort språk i denne sammenhengen. I kraft av antall talere, skal det befinne seg på ca. 100-plass blant verdens over 6000 språk. Norsk er i tillegg et offisielt nasjonalspråk, altså et majoritetsspråk innenfor egne grenser, med en rik og bred skriftkultur. Vi har et skoleverk som ikke bare er norskspråklig, men som også legger stor vekt på morsmålsopplæring. På de aller fleste arenaer i samfunnet brukes norsk, og for de aller fleste av landets innbyggere fremstår i dag et språkskifte som en hverken ønskelig eller en realistisk utvikling. Dette innebærer naturligvis ikke at norsken er sikret for all fremtid. Det vi har å bygge på i dag, tyder likevel på god helse og et fortsatt langt liv.

Faresignaler.

Men det finnes faresignaler som det er all grunn til å gripe fatt i allerede i dag. Engelsken har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Dersom engelsk blir enerådende på ett eller flere av disse, har det skjedd domenetap for norsk. To domener blir ofte nevnt som spesielt utsatte, nemlig det vi kan kalle internasjonalisert næringsliv, samt forskning og høyere utdanning. Vi vet lite om hva som skjer på disse områdene i dag, og det er klart behov for nærmere undersøkelser før vi konkluderer med at det er fare på ferde. Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter, særlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne trenges tilbake, men vi kjenner foreløpig ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nødvendig. Og det er viktig å ha i mente at ingen bedrifter stiller krav om engelsk som morsmål, det stilles krav om gode engelskkunnskaper. Når det gjelder universitets- og høyskolesektoren, er det i de aller fleste fag slik at studentene må tilegne seg det engelske fagspråket knyttet til faget de studerer. Publikasjonsspråket for forskning er også i stor grad engelsk. Det gjør at vi stadig oftere hører argumenter for at all undervisning bør foregå på engelsk. Men dersom man i den tro at studentene vil klare seg bedre i livet, går over til utelukkende å undervise på engelsk alt fra lavere grad, og det samtidig stilles krav om at alle skriftlige arbeider skal være på engelsk, kan det levende norske fagspråket knyttet til disiplinen gå tapt. Skjer det, vil det få negative følger for kontakten mellom forskning og det samfunnet som på ulike måter skal nyte godt av forskningens resultater. Studenter som skal bli noe annet enn forskere, vil neppe kunne klare seg uten et norsk fagspråk i sin yrkesutøvelse, det være seg som leger, ingeniører eller lærere.Et viktig bidrag til å bevare og videreutvikle et norsk fagspråk innenfor forskning og høyere utdanning er å sørge for at det i tillegg til engelske også finnes norskspråklige lærebøker. I noen år har vi hatt en støtteordning for lærebøker for høyere utdanning som har sørget for at det har kommet slike bøker på norsk. I forslaget til årets statsbudsjett ble posten strøket. Stortinget sørget heldigvis for å få posten på plass igjen.

Lånord og domenetap.

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Norsk, som de fleste andre språk, har gjennom alle tider lånt ord. Etter den voldsomme importen av nedertyske lånord i senmiddelalderen, var norsk for eksempel et helt annet språk enn i høymiddelalderen. Men det var fremdeles norsk. Lånord er ofte en berikelse, et tegn på livskraft.Veien mot et eventuelt språkskifte går ikke via lånord, men via en serie mer og mer dramatiske domenetap, der oppdragelsesdomenet er det siste og avgjørende. Men det er hverken mulig eller ønskelig å stenge engelsk ute fra det norske samfunnet for å hindre dette. Vi er avhengige av å kommunisere med utenverdenen, og den kan ikke norsk. Etter min mening må et av de overordnede målene for en norsk språkpolitikk være å legge til rette for tospråklighet på de samfunnsområdene der det er behov for engelsk. Overalt der kommunikasjonsbehov ikke tilsier bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk, må norsk føles som det eneste naturlige språkvalget. Først i det øyeblikk engelsk tas i bruk uten at det er nødvendig, bør alarmklokkene begynne å ringe. Men selv derfra er det langt til undergangen. Gjert Kristoffersen Professor i nordisk språkvitenskap, Universitetet i Bergen

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Det er bedre å leve i et kjent helvete enn i et ukjent paradis

Med diagnosen angst er jeg alltid redd, alltid i beredskap. At hele landet er i terrorberedskap gjør angsten verre.

Her er fem gode grunner til å bli en klimaoptimist

Det skjer en omfattende fornybar revolusjon som skal redde klimaet. Akkurat nå, skriver Nina Jensen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer