JEG ER KLASSESTYRER for en 10. klasse hvor jeg underviser 26 flotte tenåringer i norsk, samfunnsfag, KRL og kroppsøving. Vi har i snart tre år jobbet godt og systematisk for å få elevene gode i norsk. Til jul oppnådde elevene å få følgende karakterer i norsk skriftlig:Karakteren 6 ble gitt til 1 elev.Karakteren 5 ble gitt til 12 elever.Karakteren 4 ble gitt til 10 elever. Karakteren 3 ble gitt til 2 elever.Karakteren 2 ble gitt til 1 elev.Dette er et snitt på nesten 4,4.Men kanskje var det en snill lærer som ga gode karakterer, for å fortelle omverdenen at han gjorde en god jobb? Nei, det var det ikke. Men det var en lærer på 58 år med 35 års fartstid som adjunkt i norsk skole og som vet hva som trengs og er nødvendig for å bli god i norsk skriftlig.

Lek og drill.

Vi begynte i 8. klasse med noe så elementært som å bruke ordlista på en riktig måte. Vi lekte med ord og bokstaver. Vi skrev og fortalte. Hver elev fikk sin responspartner. Vi drillet grammatikk og bruken av og/å, de-dem, ennå-enda osv. Vi skrev tekster i forskjellige sjangere. I 9. klasse hadde vi blant mye annet, egne lyrikkopplegg som resulterte i at elevene presenterte egenproduserte dikt. Med lyset i klasserommet avslått ispedd lav klassisk musikk og litt dunkelt lys fra telys, leste elevene opp det ene diktet etter det andre, både i bunden og ubunden form. Foreldrene som møtte frem, var over seg av begeistring, for kvaliteten var skikkelig god denne høstkvelden det var åpen skole. Så gode var diktene at vi samlet nærmere 50 av dem i et hefte som alle fikk til minne om en god arbeidsperiode. Vi kom ikke på prent i hverken VG eller Se og Hør. Men vi visste at vi hadde prestert. Og det gjør vi fortsatt. Jeg leser og retter tekster som imponerer meg både når det gjelder reflekterende, resonnerende og skildrende tekster. De aller fleste av mine drabantbyelever har fått med seg verdifulle kunnskaper og ferdigheter som de vil ha nytte av resten av livet.De har gjennomført nasjonale prøver. Gjort det godt, men undret seg. Er dette en kunnskaps- eller intelligenstest? Er dette måten å teste kunnskaper på? Ja, de har lov til å lure. Å sette omdiskuterte tester under debatt, er noe langt mer berømte personer har gjort i årevis før dem. Men de er lovlydige og gjør det Utdanningsetaten pålegger dem.

Glemmer ikke Ibsen.

Georg Brandes er for mange blitt en sentral, litterær skikkelse. Han lærte Ibsen å sette problemer under debatt. Derfor har vi gravd i Ibsen som person og i en del av hans tekster. Vi har sett en teateroppsetting av "Et dukkehjem" på video. Vi har lest utdrag av "Vildanden" som vi nylig også har sett oppsetningen av på Nationaltheatret. Vi skal også dykke ned i "Hedda Gabler" og snuse litt på "Peer Gynt". Vi tar Ibsen alvorlig, og jeg som lærer skal ikke glemme denne sære telemarkingen for det han gjorde. Det kan politikerne være trygge på uansett innholdet i ny læreplan eller ikke. Og spør du elevene, vil de heller ikke glemme hverken Ibsen eller bråkebøtta Bjørnstjerne Bjørnson.Elevene mine er stolte over å kunne noe om landets største dramatikere. Vi skal også innom Hamsun og flere andre nyromantikere. Men Oslos heimstaddikter Oskar Braaten og dramaet "Ungen" vil vi nok bruke like mye tid på i form av videomusikalen som er laget.På mine begynnende gamle dager, begynner jeg å bli irritert over all prøvingen som egentlig ikke fører frem til noe, så lenge det ikke følges opp med nok ressurser for å bedre på situasjonen. Og la meg tilføye for åpen scene: De nasjonale norskprøvene på 10. trinn er altfor omfattende. "Man behøver ikke røntgenfotografere begge anklene for å finne ut om en pasient har blindtarmbetennelse."

Samfunnet under debatt.

Jeg har i lengre tid også tenkt på det politikerne hevder, at lærertettheten i dette langstrakte landet er blitt bedre. Ja, faktisk bedre enn noen gang, sies det fra politisk hold. Det merker ikke jeg noe til. Tvert imot! Men kanskje departementets "tallknusere" ikke helt ut forstår at Oslos østkant - med mange fremmedspråklige elever, kombinert med en del intellektuelt understimulerte elever - ikke er helt som en del andre i landet. Men jeg påstår også at mange elever har klart mye, med stor innsats og massevis av motiverende faktorer som har fått dem til å lese bøker på egen hånd. Uten at det er gått ut over interessen for de "gamle store", som lærte oss å sette samfunnet under debatt. Ved høstens bokanmeldelse i min norskklasse ble jeg atter imponert over både bokvalg og det disse elevene la frem i plenum. Noen la bokanmeldelsen frem i kåseriform til trampeklapp.Jeg gjorde en gang en stilltiende undersøkelse under elevsamtaler. Et betenkelig lavt antall elever fortalte de regelmessig så voksne hjemme lese bøker. I løpet av nærmere tre år leser nærmere 70 prosent av mine elever bøker. Mange av dem store og krevende. Men det har tatt tid. Og det har mang en gang vært et slit å trene tenåringer opp til å konkurrere med VG, TV 2 og haugevis med reality-TV.

Intellektuelt vås?

Hvorfor engasjerer jeg meg? Jo, fordi det kan virke som Clemet & co. ikke tenker på ballasten mange elever har med seg når de entrer og fortsatt er i skolen. For mange foreldre mener de har gjort en god jobb når de har skaffet familien diverse naturalia. De orker rett og slett ikke å jobbe med dette intellektuelle våset - å lese bøker. Også i fagene samfunnsfag og KRL myldrer det av gode prestasjoner blant mine elever. Nå får de betalt for "mengdetreningen", for å bruke sportens sjargong. Når norsk skole skal debatteres videre i Aftenpostens spalter, håper jeg dere er våkne. Ikke la populistene med stor brystkasse og stort ordforråd alltid komme først frem. Heller ikke dem som har funnet ut at det er lurt å snakke skoleledelsen etter munnen i et lønnlig håp om påplussing på lønna under de lokale forhandlingene. Jeg og flere med meg stoler på at debattene i Aftenposten blir saklige og etterrettelige. Norsk skole er nemlig ikke så dårlig som Clemet skal ha det til. Og tro det eller ei, men det er massevis av kunnskap som ikke kan måles før det er gått noen år etter endt grunnskole.

Systemfeil?

I fagene "matematikk" og "natur og miljø" kunne elevene vært bedre. Men hvem har skylden for det? Da skolestatsråd Hernes i sin tid la frem sine planer, var det mange med meg som rynket brynene. Er det systemet som har feilet, eller er det lojalt undervisningspersonell som har undervist ut fra det som sto/står i planene som er de største synderne?Jeg er i dag avdelingsleder på ungdomstrinnet og vet at det jobbes mye for å gjøre norsk skole bedre. Vi avholder møter om snart alt mulig. Vi dokumenterer og dokumenterer. Ikke en eneste av ungdomsskolelærerne i full stilling går hjem før klokken har passert langt over vanlig middagstid. Og vi er heller ingen sinker om morgenen. Da sier jeg ikke noe om arbeidet vi tar med oss hjem. Dette ble et lengre hjertesukk enn først antatt. Men det er trolig ikke bare jeg som har lang nok fartstid til å mene noe, for norsk skole ikke er så dårlig som en del sentrale politikere påstår.