Norsk skole ligger nede for telling. Faglige resultater er elendige. Myndighetenes autoritet er så svekket at det synes vanskelig å få gjennomført nasjonale prøver på fornuftig vis. Formannen i Utdanningskomiteen har forståelse for elevenes sabotasje. Samtidig seiler skole opp som stor valgsak også denne gangen. Vil en rød-grønn regjering fra høsten gi oss en grunnleggende annerledes skolepolitikk? Nei, sterkere internasjonale krefter og aktører setter i dag også dagsordenen for norsk skole. Økonomen Clemet har allerede sett dette og gjort sitt beste for at Norge skal henge med. Høyskolemannen Reikvam som utdanningsminister ønsker seg nok tilbake til enhetsskolen, men blir tvunget til å følge med på ferden mot internasjonal standard.

Globalisering.

En mer subjektiv kraft som påvirker oppfatningen av skolekvalitet er en internasjonal, særlig ressurssterk foreldregruppe. Globaliseringen fører til at mange foreldre flytter mellom ulike land. Kvaliteten på skolen dit man flytter, influerer ens karrièreplaner, valg av land og bosted. Disse foreldrene arbeider enten i større internasjonale bedrifter eller organisasjoner. Gruppens oppfatning av skolekvalitet ser nå ut til å influere på oppfatningen av standard hos mange lands skolepolitikere.I land hvor den vanlige skolen ikke anses for å holde mål, dekker private skoler disse foreldrenes behov. Kompetansebehovet i den globale økonomien og denne foreldregruppens skoleoppfatning har dermed to viktige effekter: Press på nasjonal skolepolitikk i retning av internasjonal standard og opprettelse av privatskoler som dekker disse foreldrenes behov umiddelbart.

Kvaliteter.

Et internasjonalt skolemarked har oppstått, eksemplifisert ved betegnelser som "international baccalaureats", "world colleges" og "international K-12 schools". Felles for disse skolene er at de er akkreditert. Det betyr at uavhengige ekspertorganer regelmessig vurderer skolens læreplan, organisering, skolebygninger og elevresultater. Overordnet kriterium er om skolens samlede virksomhet har slik kvalitet at dens avgangselever stiller sterkt når det gjelder videre yrkeskarrière, eller adgang til anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Disse organene har også prosedyrer for hvordan en skole som ennå ikke holder standard kan følges opp i løpet av en prøveperiode, for så å få stempel som godkjent kvalitetsskole. Det foregår en kontinuerlig ekstern evaluering av skolen.Den praktiske pedagogikken i disse skolene innebærer både sterk vekt på fag og på integrering av fag og emner i forhold til virkelige problemer, ikke ulikt prinsippene for prosjektarbeid i norsk skole. Læringen skal være problemsentrert, elevene aktive i arbeidet og lære ved å løse problemer. De skal trenes i ulike læringsmåter. Det de lærer skal relateres til virkeligheten omkring dem, på en måte som gjør at de blir ansvarsbevisste i forhold til samfunnet. Samtidig som lærerne organiserer prosjekter med utgangspunkt i egne fag, så kreves det at alle lærerne på trinnet jevnlig diskuterer, sammenligner og sikrer at prosjektene i de ulike fagene til sammen danner helhetlig læring. Det er tydelig at fagene er bærebjelken for prosjektarbeidet. Innholdet i lærebøkene tilegnes samtidig med prosjektene, og etter gjennomført prosjekt sørger læreren for at elevene relaterer erfaringene tilbake til fagene. Fagene "holder orden på" den kunnskapen som innvinnes. Lærebøkene har meget høy kvalitet. Prøvene følger tett.

Engelsk undervisningsspråk.

De sentrale fagene er engelsk, matematikk, naturfag og et andre fremmedspråk. Engelsk er oftest undervisningsspråket. I tillegg følger samfunnsfag, forming og teknologi, med særlig vekt på anvendelse av data. Enten disse skolene er kostskoler eller ikke, legges det meget stor vekt på fysisk trening/sport og miljøbygging. I slike utlendighetsmiljøer blir ikke sjelden skolen et samlingssted for elevene ut over selve skoleaktivitetene. Det legges stor vekt på god skoleånd.Sett i et sammenlignende læreplanperspektiv har de internasjonale skolene ofte en amerikansk-preget elevsentrert læreplan samtidig med britisk ånd og fagsentrering. Solid og oppdatert fagkunnskap betraktes som forutsetning for kreativ problemløsning, aktiv læring og etisk ansvarsbevissthet i forhold til samfunn og miljø. Lærerne synes å mene at fagene kommer først og sist, prosjektarbeidet gjelder så lenge det tydelig bidrar til økte resultater på kunnskapsprøvene.

Kvalitet.

Det andre hovedaspektet for å bestemme en skoles kvalitet gjelder dens organisering, dvs. bygninger/utstyr, lærekrefter og ledelse. Skolene er ofte stiftelser, finansiert ved ganske høye skolepenger. For den aktuelle foreldregruppen er jo sjelden det noe problem. Enten betaler bedriften eller så har de selv anledning til å investere betydelig i barnas utdanning og fremtidige karrièremuligheter. Nivået på utstyr og materiell standard er høyt. Men det er først og fremst kvaliteten på ledelse og lærere i samspill med foreldre og skoleeier som gjør at gjennomføringen av læreplanen fører til høy kompetanse og tilfredshet hos elever og foreldre.Rektor blir gjerne ansatt etter hodejakt i det internasjonale skolemiljøet. Han/hun må dokumentere solide erfaringer, både praktiske og teoretiske, når det gjelder skoleledelse. Ofte begynner ansettelsesforholdet med en 3-årskontrakt. Det er vanlig at skolens styre hvert år ber foreldrene evaluere rektors innsats. Hvis ikke foreldre og styre er fornøyd, fornyes ikke kontrakten. Rektor har oftest avgjørende myndighet til å ansette og si opp lærere. Han kan omstrukturere ressurser og læringsopplegg for hele skolen dersom han finner det hensiktsmessig.Både inspektører og lærere blir ansatt etter en grundig utvelgelsesprosess. Lønningene er jevnt over høye, og det er stor konkurranse om stillingene. Søkere må først dokumentere relevant utdannelse og praksis i forhold til den aktuelle skoles læreplan. Deretter gjennomfører rektor omfattende intervjuer før ansettelse - på kontrakt. Kontrakten blir bare fornyet dersom rektor finner at læreren i praksis viser solid fagkunnskap, entusiasme, naturlig autoritet og innlevelsesevne i forhold til elevene slik at de trives best mulig mens de tilegner seg faglig kunnskap.

Internasjonal standard.

Denne beskrivelsen er langt fra skolevirkeligheten i noe som helst land. Nytten av å gjøre seg kjent med denne internasjonale skolestandarden, er at myndigheter kan være forberedt på hva som stadig sterkere kommer til å influere foreldres og velgeres tenkemåte i årene fremover. På grunn av økt internasjonal mobilitet sprer denne forståelsen av skolekvalitet seg raskt. Det virker som det blir viktig både å ha privatskoler og en konkurransedyktig offentlig skole. Når det gjelder land som er interessante å studere i denne sammenheng, er naturligvis Finland nærliggende. Så likt Norge på de fleste bakgrunnsvariabler og så forskjellig som natt mot dag i skoleprestasjoner. Men også land som Taiwan, Sør-Korea og Hongkong er verd å se nærmere på. Ikke minst fordi myndighetene her har begynt å undres over om elevene arbeider for hardt. Både i Taiwan og Hongkong har det kommet offentlig initiativ til å dempe arbeidsmengden. Foreldrene er imidlertid skeptiske til liberalisering. De synes hellig overbevist om hva som er viktig for barnas fremtid.I en internasjonal skole i Kina (med amerikansk læreplan) og med barn/foreldre fra mange forskjellige land ble to foreldrepar bedt om å gi sin vurdering av skolens kvalitet. Det første syntes skolen var forferdelig arbeidskrevende og lærerne veldig strenge. Det andre syntes skolen var altfor lett, og hadde derfor igangsatt ekstraundervisning på lørdager - i naturfag og barnas morsmål. Det første paret var svensk. Det andre koreansk.