DET ER GODE GRUNNER til å være opptatt av de ustabile forhold som hjemsøker Pakistan. En viktig del av vår innvandrerbefolkning har tilknytning til denne store nasjonen. Samtidig har Pakistan siden 11. september 2001 vært frontlinjestat og til dels skueplass i kampen mot Al-Qaida og Taliban.
Meninger
Publisert: Oppdatert:
I denne kampen har landet inntatt en tvetydig rolle: Dets sterke mann, general og president Pervez Musharraf, skal være Vestens nære allierte. Samtidig antas et hjørne av hans rike - de utilgjengelige stammeområdene ved grensen til Afghanistan - å romme noen av de mest hardnakkede tilholdsstedene for Taliban og Al-Qaida.Etter at pakistanske regjeringsstyrker i forrige uke stormet Den røde moské i hovedstaden, har ekstremister svart med en serie hevnaksjoner i form av vold og terror. Skremmebildet som jevnlig stilles opp, er muligheten for at ytterliggående islamister får kontroll over dette landet, med tilhørende herredømme over dets atomvåpen. Med i bildet hører en forestilling om at Pakistan utgjør en bastion for terrorister og islamske fanatikere.
SLIKEforestillinger kan overdrives. Under oppgjøret med ekstremistene i moskeen viste det seg at folkets store flertall støttet regjeringen i å gå til aksjon, fordi de mente at moskeens okkupanter misbrukte islam. I Pakistan, som i andre samfunn, er folk flest langtfra ekstremister, men fredelig opptatt av å forbedre sine liv. De militante islamister i Pakistan er saktens tallrike, men drukner likevel i landets folkehav. Av Pakistans ca. 165 millioner lever kun 3 millioner i stammeområdene i nordvest, der Talibans tilhengere står sterkest, og selv i disse trakter har ytterliggående krefter utenfra vært lite velsett blant mange. Ekstremistenes eneste mulighet til å oppnå makten i Pakistan ville være å gripe den med vold, dersom landet skulle bli rammet av kaos og oppløsning. Dagens Pakistan er et fattig land med påtrengende problemer. Uroen over hvilken kurs landets ledere slår inn på, er derfor berettiget.
PRESIDENTMusharrafs stilling er sårbar. Han har overlevd flere drapsforsøk. Han og andre i Pakistans ledelse bar et tungt medansvar for 11. september, fordi Pakistan var den fremste støttespiller for Taliban, som i sin tur ga tilhold til Al-Qaida. Etter Al-Qaidas terrorhandlinger mot USA i 2001, ble Musharraf tvunget til å skifte side over natten, med bråstopp i støtten til Taliban og medvirkning i kampen mot terror. Generalens fiender fremstiller ham nå som redskap for USA. Inntil videre vakler hans styre videre. Det bidrar til å skape utrygghet at et så ustabilt land er så sentralt plassert under kampen mot terror.
Kommentarer