En undersøkelse Matematikkrådet har foretatt, omtalt i Aftenposten i går, gir god grunn til å tro at denne begredelige utviklingen vil fortsette. Mens ni av ti ferske lærerstudenter klarte å løse en enkel brøkoppgave på en test i begynnelsen av 1980-årene, er det i dag bare en av tre som klarer den samme oppgaven på en tilsvarende test.Det er ikke vanskelig å slutte seg til Matematikkrådets konklusjon om at denne utviklingen er særlig nedslående fordi testene i all hovedsak har vært basert på grunnskolens pensum. En uhyggelig høy andel av elevene har ganske enkelt ikke klart å tilegne seg de mest elementære kunnskaper i et av de mest grunnleggende fag i vår skole. Siden det dreier seg om den gruppen som skal undervise fremtidens barn, sier det seg selv at det lave kunnskapsnivået vil kunne hemme matematikkundervisningen i grunnskolen i flere tiår fremover dersom de ansvarlige for læreropplæringen ikke tar tak i problemet umiddelbart. Så lenge vi snakker om så enkle brøker som ble brukt i Matematikkrådets tester, er det grunnlag for å hevde at resultatet er et illevarslende tegn på en svakhet i realfag som kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Matematikk, brøkregning innbefattet, er grunnleggende både for vår teknologiske og økonomiske konkurranseevne. Derfor har ikke samfunnet råd til å neglisjere de utviklingstrekk som er bekreftet og forsterket i undersøkelsen.