Norsk bokbransje har i lang tid vært preget av bekymring og indre uro. Den langvarige og harde tautrekkingen om en ny bokavtale etterlot et inntrykk av en bransje i villrede, med stor grad av usikkerhet om hvordan fremtidige utfordringer skulle møtes.
Meninger
Publisert: Oppdatert:
Motstanden mot den liberalisering som tidligere moderniseringsminister Morten Meyer sto i spissen for, dekket over det faktum at det var stor uenighet mellom ulike aktører i bransjen selv, både i synet på fastpris, skolebokmonopol og om rabattordningene for ulike salgskanaler. Etter at vi fikk den nye avtalen i 2005, har det vært nye debattrunder og mer uenighet om hvilke konsekvenser det nye regelverket har hatt. En fellesnevner for all uroen er at den har handlet om interne bransjeforhold. Derfor var det et befriende innspill som kom fra Fritt Ord-direktør Erik Rudeng i Aftenposten i går. Vi støtter hans oppfordring om at mismotet ikke må ta overhånd, og at bokbransjen i større grad må kunne kanalisere sin egen energi og oppmerksomhet mot utfordringer og saker som peker ut over de bransjeinterne forholdene. De arenaene Rudeng peker på, skolen, bibliotekene og NRK, betyr mer for norsk bokkultur og dens fremtid enn hvordan ulike salgskanaler klarer seg under de justerte rammebetingelsene, eller om lyrikksamlingene har fått en dårligere plassering i bokhandlene eller ikke.
Kommentarer