DET AMERIKANSKE SENATET er i gang med å godkjenne de ministerkandidater som president George Bush har utpekt etter at han ble gjenvalgt for to måneder siden. Med et solid flertall på sin side får presidenten det utvilsomt som han vil. Første mann ut var den nye justisminister Alberto Gonzales, som i ti år har vært en av Bush' nære juridiske rådgivere, først i guvernørperioden i Texas og så, fra 2001, i hans første presidentperiode i Washington. Den nye justisministeren er et godt eksempel på at intet gir så sikker garanti for karrière som personlig lojalitet - og så hjelper det litt ekstra med en ikke altfor god hukommelse.For det er bare tre år siden Gonzales førte i pennen en vurdering hvor han tilbakeviste de innvendinger utenriksminister Colin Powell reiste mot Bush-regjeringens romslighet overfor bruken av harde forhørsmetoder. Disse metoder kunne tas i bruk mot fanger som var mistenkt for å tilhøre terrornettverket Al-Qaida, fordi situasjonen etter angrepet i september 2001 var helt spesiell. Utenriksminister Powell fant det spesielt betenkelig at disse fangene, etter Det hvite hus' oppfatning, ikke skulle stå under Genève-konvensjonens beskyttelse. I SIN INNLEDENDE redegjørelse i justiskomiteen, og sine første svar, forsikret Gonzales senatorene om at han er en prinsippfast motstander av tortur. Han sa at bildene fra mishandlingen og fornedrelsen av irakere i Abu Ghraib-fengslet fylte ham med dyp avsky. Han vedgikk at avsløringene hadde skadet USAs omdømme, særlig i den muslimske verden, og han sa Genève-konvensjonens bestemmelser skal adlydes "når de passer". Disse forsikringene kom som svar på en serie spørsmål fra en republikansk senator - som neppe gjør noen stor karrière etter dette. Senatoren mente at USA er havnet på et feilspor og har svekket sin egen kamp mot internasjonal terrorisme. Men Gonzales kunne ikke huske at han hadde vært med i noen diskusjoner om å sette Genève-konvensjonen på sidelinjen.ET SAMMENTREFF skaper en sterk ironi: I går ble rettssaken mot den soldat som risikerer den strengeste straff for sin adferd i Abu Ghraib, Charles A. Graner, innledet i Texas. Det er ikke slik at han fikk noen ordre om å fornedre eller torturere de irakske fangene, og han har slett ikke fått høre noe slikt direkte fra Det hvite hus. Men muligheten til å se bort fra internasjonale bestemmelser og helt sentrale folkerettsprinsipper var blitt så tydelig signalisert at det etiske klima var blitt endret. Regjeringen, fra president Bush og nedover, har et ansvar her, men ingen kan fortenke dem i at de nekter å vedstå seg det. Imidlertid bidrar også det til å forandre klimaet ytterligere, i en retning som ikke er gunstig for dem som vil hevde at folkerettens prinsipper må respekteres også i vanskelige tider. For det er nettopp slike tider de er skrevet for.