NATO BER USA om mer sivil, ikke bare militær, bistand til Afghanistan. President Barack Obama utnevner den erfarne megler Richard Holbrooke til spesialutsending for Afghanistan og Pakistan. Amerikanske førerløse fly skyter raketter mot angivelige tilholdssteder for Taliban i Pakistan. Storbritannias forsvarsminister John Hutton varsler britisk opptrapping i Afghanistan. Afghanistans president Hamid Karzai fordømmer et amerikansk angrep som skal ha kostet 16 sivile livet i Laghman-provinsen.
DETTE ER BARE noen av de mange nyheter som har kommet om og fra Afghanistan den siste tiden. Det kommer til å bli flere negative nyheter. Vi vil få høre om angrep, om anklager og om et internasjonalt samfunn og en sentralregjering i Kabul som ikke klarer å samordne hjelpen til den vanlige afghaner.
Det vil bli nok en misnøyens vinter i et land der utviklingen ser ut til å være inne i en nedadgående spiral, politisk så vel som militært. Den avtroppende sjef for de norske styrkene i Afghanistan, viseadmiral Jan Reksten ved Fellesoperativt hovedkvarter, sier rett ut at situasjonen er farlig og alvorlig – også i Nord-Afghanistan.
Hverken NATO, som leder ISAF-styrken på vegne av FN, FNs ulike hjelpeorganisasjoner, den amerikanske Enduring Freedom-styrken eller Karzais regjering ser ut til å vite hvordan de skal løse flokene. Mange har lenge fortalt at det må satses like mye sivilt som militært for at Afghanistan skal få et styre som fungerer og at folk skal få det livet de fortjener etter så mange år med invasjoner og borgerkrig.
DETTE ER DET NÅ internasjonal enighet om. Men enigheten har ikke klart å minske problemene: FN klarer ikke å samordne sine egne underorganisasjoner, korrupsjon og manglende styringsevne i Karzai-regjeringen undergraver dens autoritet, mye av den sivile hjelpen fra omverdenen er enten bortkastet eller går tilbake til landene som har gitt hjelpen, i form av kortsiktige og til dels kostbare kontrakter. Mange av de sivile ikke-statlige hjelpeorganisasjonene løper i bena på hverandre, eller unnskylder sin manglende innsats med at sikkerhetssituasjonen gjør det umulig for å dem å drive hjelpearbeid.
DET ER INGEN GRUNN til å tro at presidentskiftet i USA vil bety noen umiddelbar endring av situasjonen. Men hvis Barack Obama lytter til NATO, øker både den militære og den sivile innsatsen, hvis Holbrooke blir hørt i Islamabad så vel som i Kabul, hvis FNs representant Kai Eide klarer å samordne noen av underorganisasjonene, hvis president Karzai beskikker sitt bo, kan vi kanskje få snudd spiralen. Det er ikke umulig. Men det vil kreve en utholdenhet og en vilje vi til nå ikke har fått demonstrert i Afghanistan.
Kommentarer