I fjor måtte samtalene utsettes to ganger, men ble til slutt holdt på Lillestrøm i oktober. Kinesernes begrunnelse var at den nye viseutenriksministeren trengte tid til å sette seg inn i sakene. Vanligvis har møtene funnet sted i juni. I år skal Kina være arrangør, men noen invitasjon er ikke kommet.En velvillig tolkning er at forberedelsene til de olympiske leker i Beijing krever all kapasitet hos kineserne. En mer sannsynlig årsak er at Kina betrakter Norge som en diskusjonspartner av minimal betydning. Det fantes nemlig kapasitet til å gjennomføre den halvårlige menneskerettsdialogen med EU tidligere i denne måneden.Dialogen har gitt Norge en direkte kanal inn til de kinesiske lederne, i det minste i teorien. Samtalene har også gjort det enklere for norske organisasjoner å knytte kontakt med sine kinesiske motstykker. Kinas økende politiske og økonomiske tyngde har ikke gjort makthaverne i Beijing mer interessert i å lytte til det de oppfatter som moralprekener fra andre land. For eksempel ble mye av kritikken etter opptøyene i Tibet avvist som ensidig og urettferdig.Utveksling av meninger er langt bedre enn isolasjon og mangel på kontakt. Vi håper derfor at dialogen med Kina kan leve videre, til tross for få konkrete resultater. Dialogen bør i hvert fall ikke dø fordi Norge lar være å presse på.