Mest delt
- Det er vanskelig å være etnisk norsk her
Regjeringen er klart rasistisk, ikke sant?
Slik blir du kvitt løvetannen
- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedre
Eksempel til etterfølgelse
FOLKETRYGDFONDET har lagt frem sin første eierskapsrapport der det blir gjort rede for hvilke prinsipper fondet legger til grunn for sin utøvelse av eierskap i norsk næringsliv. Rapporten viser at fondet har brukt eierskapet aktivt i forsøk på å dempe veksten i lederlønningene.
Leder
Publisert:
Oppdatert:
Folketrygdfondet deltok i vår på 30 generalforsamlinger. På ti av dem protesterte fondets representanter mot de prinsippene styrene la frem for avlønning av ledere.
DE NYE REGLENE i allmennaksjeloven forutsetter at generalforsamlingen skal bestemme hvilke retningslinjer styret skal arbeide etter når lederlønningene fastsettes. Generalforsamlingens vedtak er bindende når det gjelder opsjonsprogrammer eller andre belønningssystemer som er avhengig av utviklingen i selskapets aksjekurs.Men disse bestemmelsene hjelper lite dersom eierne ikke bruker dem aktivt for å påvirke selskapenes lønnssystemer. Det er derfor et eksempel til etterfølgelse når Folketrygdfondet tar sin eiermakt på alvor og forsøker å gripe inn overfor lederlønninger som er så store at de blir en trussel mot selskapenes omdømme.
BEHOVET for et mer aktivt eierskap illustreres tydelig av uttalelser fra Folketrygdfondets direktør, Olaug Svarva i Aftenposten i går. Hun konstaterte at flere av selskapene der fondet har store aksjeposter, informerer altfor dårlig om lederlønnspolitikken i sine rapporter til generalforsamlingen. Det er også varierende praksis når det gjelder å behandle lederlønningene som egne saker og ikke bare la dem gå inn i generalforsamlingens generelle fullmakter til styret. Dermed kan det bli vanskelig for generalforsamlingene å gi tydelige beskjeder om hvilke begrensninger som bør gjelde.
I SIN FØRSTE eierskapsrapport har Folketrygdfondet valgt å anonymisere selskapene der fondet har protestert mot lederlønnspolitikken. Men Svarva sier at det senere kan bli aktuelt å offentliggjøre fondets stemmegivning i de tilfellene der det protesterer mot styrenes opplegg.Vi tror en slik offentliggjøring er nødvendig. Lederlønninger, opsjoner og bonusordninger er ikke lenger en intern sak for det enkelte selskap. Belønningssystemene i næringslivet er blitt en sentral del av samfunnsdebatten. Som forvalter av statlige pensjonsmidler er Folketrygdfondet ikke bare en tung investor i norsk næringsliv, men også en viktig samfunnsaktør. Gjennom sine prinsipper for eierskapsutøvelse har fondet tatt sitt samfunnsansvar på alvor. Neste skritt bør være å la offentligheten få del i hvordan dette ansvaret forvaltes i den enkelte bedrift der fondet er aksjonær.
DE NYE REGLENE i allmennaksjeloven forutsetter at generalforsamlingen skal bestemme hvilke retningslinjer styret skal arbeide etter når lederlønningene fastsettes. Generalforsamlingens vedtak er bindende når det gjelder opsjonsprogrammer eller andre belønningssystemer som er avhengig av utviklingen i selskapets aksjekurs.Men disse bestemmelsene hjelper lite dersom eierne ikke bruker dem aktivt for å påvirke selskapenes lønnssystemer. Det er derfor et eksempel til etterfølgelse når Folketrygdfondet tar sin eiermakt på alvor og forsøker å gripe inn overfor lederlønninger som er så store at de blir en trussel mot selskapenes omdømme.
BEHOVET for et mer aktivt eierskap illustreres tydelig av uttalelser fra Folketrygdfondets direktør, Olaug Svarva i Aftenposten i går. Hun konstaterte at flere av selskapene der fondet har store aksjeposter, informerer altfor dårlig om lederlønnspolitikken i sine rapporter til generalforsamlingen. Det er også varierende praksis når det gjelder å behandle lederlønningene som egne saker og ikke bare la dem gå inn i generalforsamlingens generelle fullmakter til styret. Dermed kan det bli vanskelig for generalforsamlingene å gi tydelige beskjeder om hvilke begrensninger som bør gjelde.
I SIN FØRSTE eierskapsrapport har Folketrygdfondet valgt å anonymisere selskapene der fondet har protestert mot lederlønnspolitikken. Men Svarva sier at det senere kan bli aktuelt å offentliggjøre fondets stemmegivning i de tilfellene der det protesterer mot styrenes opplegg.Vi tror en slik offentliggjøring er nødvendig. Lederlønninger, opsjoner og bonusordninger er ikke lenger en intern sak for det enkelte selskap. Belønningssystemene i næringslivet er blitt en sentral del av samfunnsdebatten. Som forvalter av statlige pensjonsmidler er Folketrygdfondet ikke bare en tung investor i norsk næringsliv, men også en viktig samfunnsaktør. Gjennom sine prinsipper for eierskapsutøvelse har fondet tatt sitt samfunnsansvar på alvor. Neste skritt bør være å la offentligheten få del i hvordan dette ansvaret forvaltes i den enkelte bedrift der fondet er aksjonær.
Kommentarer
Debatten vil bli moderert i ettertid
Siste fra seksjon
-
Et mulig forvarsel om
en ny type terrorisme23 mai 2013 15:41
Mest kommentert siste døgn