Gjennom mange år ble det reist som et problem for verdens medier at Vesten hadde et dominerende kvelertak på internasjonal nyhetsformidling, at det var bare unntaksvis at begivenhetene ble fortolket over landegrensene med den tredje verdens øyne. De som prøvde å vende informasjonsstrømmen motsatt vei, i likhet med den tredje verdens nyhetsbyrå IPS, var for fattige eller for politisk forutsigbare til å få slagkraft. Et skifte begynte å vise seg da den arabiske satellittkanalen Al-Jazeera startet opp fra Qatar for ti år siden. Den hadde økonomi til å vinne frem fordi den ble finansiert av landets pengesterke emir. Han er en opplyst enehersker som ikke på sporbar måte har hindret redaksjonell frihet. Al-Jazeera fikk verdensry som en alternativ stemme, ikke minst under konfliktene mellom vestlige og islamistiske krefter. Gjennom sin engelskspråklige versjon vil kanalen overvinne den arabiske språkbarrièren.Mange i vest vil dessuten få en verdifull mulighet til å følge med i hvordan begivenhetene tar seg ut sett med andre kulturers øyne. Senest under striden tidligere i år om Muhammed-tegningene viste dette seg som et behov. Al-Jazeera kan få følge av flere, fra andre kanter av den tredje verden. Hva som er nødvendig, er et minstemål av redaksjonell frihet. Det synes Al-Jazeera å ha oppnådd, i hvert fall så lenge kanalen ikke krenker emiren av Qatar.