En farlig lov?

Politiets verktøykasse fylles opp. Utvidet adgang til kommunikasjonskontroll og innføring av romavlytting er stikkord som forteller om retningen som er valgt. Samtidig er det verdt å merke seg at Regjeringen ikke går så langt som flertallet i det såkalte Politimetodeutvalget ønsket. Slik markerer justisminister Odd Einar Dørum en bevisst holdning til personvern og rettssikkerhet på den ene siden, og samfunnets behov for å beskytte seg mot alvorlig, og ofte organisert, kriminalitet på den andre. Dette er en vanskelig avveining, og det er nok av eksempler på at det er innført politimetoder som i "det godes tjeneste" har vist seg å være som skapt for misbruk. Ikke minst i tider da samfunnstemperaturen er preget av dyp frykt, er det en plikt å være på vakt mot slike utslag av ny - og til tider situasjonspreget - lovgivning.
MED DETTE SOM BAKGRUNN er vi meget skeptisk når justisminister Dørum nå går så oppsiktsvekkende - og kanskje uforsvarlig - langt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får adgang til å bruke omdiskuterte metoder som romavlytting og kommunikasjonskontroll for "å undersøke om noen forbereder" spionasje, terrorhandlinger eller anslag mot storting, regjering eller kongehus.Det oppsiktsvekkende er selvsagt ikke at PST får anledning til romavlytting i så alvorlige saker som dette, men at adgangen gis uten at det kreves hverken såkalt "skjellig grunn til mistanke" eller at det iverksettes formell etterforskning med de kontrollmekanismer det medfører. En slik form for fullmaktslovgivning representerer et dristig prosjekt i et demokratisk samfunn.Strafferettslig er det historisk i vårt land at lovgiveren ikke krever noe mer håndfast før landets legale overvåkere gis adgang til å bruke metoder som griper dypt inn i den enkelte borgers individuelle frihet. I praksis betyr nemlig forslaget at PST kan romavlytte hele miljøer, for eksempel av politisk eller religiøs karakter, uten at de mistenkes for å ha gjort noe straffbart.
VI ERKJENNER at PSTs viktigste oppgave er å avverge spionasje eller terror, ikke å etterforske når skaden er skjedd. Likevel går det klare grenser for hvilke metoder som kan aksepteres uten at man iverksetter formell etterforskning. Dessverre vet vi fra vår egen forholdsvis nære historie at overvåkerne satte hele miljøer på sin egen spesielle dagsorden. Lund-kommisjonen påviser dessuten ubarmhjertig at domstolskontroll var et illusorisk virkemiddel dersom hensikten var å kvalitetssikre overvåkingen.Vi er redd de nye fullmaktene vil få en lignende historisk skjebne. Regjeringens forslag må nå under aktiv debatt.