DYSTERHET over verdenssituasjonen ble et gjennomgangstema i utenriksminister Jonas Gahr Støres utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget i går. Den internasjonale økonomiske krisen kan sende 50 millioner mennesker ut i arbeidsledighet. Stormakter som USA og Russland viser klare tegn til å bekjempe krisen med økt proteksjonisme, noe som ikke bare rammer små land som Norge, men også svekker utsiktene for fremgang i forhandlingene om en ny WTO-avtale.
Konfliktene på Gaza-stripen og Sri Lanka, i Kongo og flere andre afrikanske land har påført uskyldige sivile umenneskelige lidelser. Til tross for betydelig internasjonal militær, politisk og humanitær innsats er situasjonen i Afghanistan fortsatt fastlåst og farlig. Utviklingen i atommakten Pakistan er kanskje enda mer urovekkende. Og så videre og så videre.
UTENRIKSMINISTEREN var likevel ikke uten håp. Vi er enig med ham i at håpet først og fremst ligger i en politisk vilje til å møte kriser og konflikter med et kraftfullt internasjonalt diplomati. I så måte er det grunn til å ha forventninger til president Barack Obama. Samtidig må vi ikke glemme at Obama, som enhver annen amerikansk president, vil lede USA ut fra det han mener er i sitt eget lands beste interesse. Som utenriksministeren sa: «Det finnes ingen enkle løsninger. Obama har ingen tryllestav.»
STØRES REDEGJØRELSE innbyr ikke til stor uenighet i Stortinget. Men i kjølvannet av Regjeringens uheldige håndtering av ytringsfrihetsspørsmålet i forbindelse med opphevelsen av blasfemiparagrafen, bør utenriksministeren merke seg Høyre-leder Erna Solbergs etterlysning av en klar og prinsipiell holdning til menneskerettighetsspørsmål og ytringsfrihet. Støres markering av at Regjeringen fortsatt vil prioritere arbeidet for ytringsfrihet og uavhengige medier kunne med fordel vært mer kraftfull.
MENNESKERETTIGHETER er også en utfordring i Norges forhold til Russland, som utenriksministeren med rette omtalte som en hovedakse i norsk nordområdepolitikk. Vi deler Støres bekymring for at den økonomiske krisen kan svekke den politiske stabiliteten i Russland ytterligere og gi enda mindre rom for et normalt politisk ordskifte i vårt store naboland.
Men vi er også enig med ham i at det ikke er i norsk interesse å isolere Russland. Vår politikk må fortsatt bygge på den vanskelige balansegangen mellom å erkjenne russernes legitime interesser i nord og ivareta våre egne interesser med fasthet og solid forankring i alliansen med USA og våre europeiske samarbeidspartnere i Nato og Norden.
Kommentarer