EN PAVELIG UTENLANDSREISEpåkaller vanligvis ikke den helt store oppmerksomhet. Pave Johannes Paul II reiste så mye og så hyppig gjennom sitt lange pontifikat at pavelige opphold i utlandet er blitt rutine. Den romersk-katolske kirke er forlengst blitt en global institusjon, også ved at dets overhode med jevne mellomrom forlater Vatikanet og italiensk jord og drar utenlands.Pave Benedikt XVIs besøk i Tyrkia denne uken er imidlertid ikke noe rutinepunkt på en religiøs leders arbeids- og reiseplan. Det er hans første besøk til et muslimsk land etter at han ble pave i april i fjor. Det finner sted på et tidspunkt da behovet for forståelse og forsoning på tvers av religiøse grenser er større enn noen gang, særlig mellom muslimer og kristne. Og paven drar til Tyrkia til tross for oppfordringer fra enkelte religiøse tyrkiske grupper om at han burde holde seg hjemme på grunn av en tale han holdt tidligere i høst, der han siterte en middelalderkeisers kritiske uttalelser om islam og profeten. Talen ble av noen oppfattet som krenkende og anti-muslimsk.
DET HADDE VÆRTet alvorlig nederlag for mellomreligiøs forståelse om han hadde avlyst turen. Det voldsomme oppstyret rundt den talen paven holdt i Regensburg i september, viser hvor presis og skjønnsom lederen for verdens over en milliard kristne må være når han, direkte eller indirekte, uttaler seg om islam. Men oppstyret illustrerer også hvor hårsåre noen islamske miljøer er overfor ytringer som på en aller annen måte kan tolkes som islam-kritiske. Dette er miljøer med innflytelse, selv om de ofte er mer høyrøstede enn tallrike.Ytterliggående grupper, uansett hvilken religion de tilhører, må ikke gis anledning til å være premissleverandører i en livsviktig mellomreligiøs dialog. Derfor er det viktig at paven i går ble hilst velkommen i Tyrkia, som er en sekulær stat, men hvor nesten hele befolkningen er muslimer, og der statsministeren kommer fra et parti med røtter i en moderat form for politisk islam.
PAVEN SELV gir uttrykk for håp om at hans Tyrkia-opphold vil bidra til dialog, brorskap og forsoning. Denne oppfordringen må hans vertskap lytte til, ikke minst på bakgrunn av den kritikk menneskerettsorganisasjoner ofte reiser mot tyrkiske myndigheter. Religiøse minoriteter i Tyrkia, kristne inkludert, er underlagt strenge begrensninger i hvordan de kan utøve sitt trosliv. Oppfordringer om dialog og forsoning handler derfor også om forholdene innad i det landet pave Benedikt nå besøker.