I dag kommer statsledere og regjeringssjefer fra en rekke land til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen for å markere at det er nøyaktig 60 år siden Den røde hær inntok leiren og friga fangene.
Det er en spesiell begivenhet som enda en gang minner oss om nazistenes uhyrligheter.Fra en rekke land, også Norge, er det i dag overlevende fanger til stede i leiren på det forblåste polske slettelandet. Helt siden Den annen verdenskrigs slutt har disse spilt en viktig rolle som tidsvitner. De har minnet oss om hva som kan skje når en politisk pervers idé griper fatt i et misfornøyd folk. Men de har også vært levende minner om hva rasetenkning, fordommer og systematisk rasisme i ytterste konsekvens kan føre til.Det er med rette det nå stilles tenksomme, ja, endog fryktsomme spørsmål om hva som vil skje når tidsvitnene ikke lenger er blant oss. "Glemselen står alltid på fiendens side. Glemselen er fienden," har en av de overlevende, Elie Wiesel, skrevet.Utryddelsen av de europeiske jødene er så skjellsettende at det ikke er grunn til å tro at den vil gå i vår kollektive glemmebok. Men vi ser stadig oftere tegn - også i vår hjemlige offentlighet - på at det uhyrlige alminneliggjøres. Avstand er riktignok en naturlig del av historiens gang. Men den kan bli farlig når det sniker seg et ordvalg inn i debatten som for få år siden med rette ville vært uakseptabelt. Ord som ghetto og konsentrasjonsleir brukes ukritisk for å beskrive dagens Midtøsten-virkelighet. De forbeholdes ikke lenger en uhyrlig historisk epoke. Det flørtes med nazisymboler selv i ungdomsmiljøer som egentlig står fjernt fra den ideologi symbolene representerer. "De fleste jeg vet om, har også en nazi-venn . . . ungdomsnazister med et farlig og provoserende menneskesyn florerer for tiden," skrev en 15 år gammel jente på gårsdagens innsenderside for ungdom her i Aftenposten.Antisemittismen er på fremmarsj over store deler av Europa, og i dagens avis meldes det fra Moskva at en rekke Duma-politikere i et brev til den russiske riksadvokaten krever at samtlige jødiske organisasjoner må forbys.Vi tror ikke dette er begynnelsen på en vei som fører til et nytt Auschwitz. Men vi ser at det går et anti-semittisk spøkelse gjennom vår egen verdensdel. Vår historiske ryggmargsrefleks er svekket. Det må vi ta på dypt og kompromissløst alvor. Nærmere en plikt overfor ofrene for det system Auschwitz symboliserer, kommer ikke dagens generasjoner.
Kommentarer