FNs oppskrift for en ny verden

Verden har forandret seg radikalt siden FN fikk sin form mot slutten av den annen verdenskrig, for snart 60 år siden. Det er disse endringene FNs generalsekretær Kofi Annan nå vil gi en bredere plass i verdensorganisasjonens arbeid. I går fremla han forslag om de mest vidtgående reformer av FN siden 1945. Han kom i virkeligheten med en oppskrift for en ny verden, der menneskerettigheter, kamp mot sult og fattigdom, og kontroll med våpenbruk skal få en langt mer fremtredende posisjon i FN.
Et stort arbeid og en grundig analyse, med utgangspunkt i en uavhengig kommisjon av ledende politikere, ligger bak forslagene. De tar, som all klok politikk, hensyn til virkeligheten slik den er i dag. Og de søker en balanse mellom gevinstene som slike reformer vil gi i ulike grupper av land - i industriland som rammes av terror og i utviklingsland som fremdeles kjemper mot elementær fattigdom. Vi håper at denne balansegangen fører frem, når de 191 FN-medlemmene i september skal behandle forslagene og fatte sine vedtak om endringer i FN-traktaten. De viktigste forslagene gjelder bruken av væpnet makt, der Kofi Annan går inn for å knesette helt klare prinsipper for når slik maktbruk er tillatt - og samtidig åpner for "et ansvar for å beskytte" sivile mot grusomheter, ved hjelp av våpenmakt utenfra.Dette uthuler enkeltstaters suverenitet. De skal ikke kunne begå grusomheter bak lukkede grenser under påberopelse av tradisjonell suverenitet. FNs sikkerhetsråd er organet som fatter vedtak om maktbruk, og dette organet ønsker Kofi Annan å utvide fra dagens 15 medlemmer, derav fem med fast plass og vetorett.Her berøres maktforholdene i verden, og USA som den overlegent mektigste stat i verden. Men dette er også et USA som har fått erfare - med Kofi Annans ord - at "i dagens verden kan ingen stat, uansett hvor mektig den er, beskytte seg selv på egenhånd".
En rekke av de andre forslagene gjelder også saker som opptar amerikanerne og USAs ledelse sterkt, som en mer effektiv kamp for menneskerettigheter og demokrati og mot terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, med atomvåpen i spissen. Opp mot dette settes en skjerpet forpliktelse hos velstående land til å bidra med langt større pengebeløp enn i dag til utviklingshjelp og kamp mot sykdommer.For vi vet at det nytter. At hjelp ofte skaper utvikling. At mange sykdommer nå kan utryddes. Og vi vet at det hele tiden er viljen til å samarbeide som avgjør.