TOPPLEDERE FRA 175 land har en vanskelig oppgave foran seg når de nå samles i New York for å diskutere reformer i FN og hva som bør være hovedmål for verdensorganisasjonens arbeid i tiden fremover. Verdenstoppmøtet er mer problematisk enn vanlig, selv om det aldri i FNs historie har vært enkelt å få så mange, og så ulike, land til å enes om både mål og midler til å nå disse målene. Denne gangen kompliserte sterke innvendinger i siste øyeblikk fra USA arbeidet med å utarbeide et omforent dokument. Men etter en usedvanlig omfattende og rask meglingsprosess ser det ut til at forhandlerne vil komme i land med et nytt grunnlagsdokument for FN.

MYE TYDER DESSVERRE

på at dette dokumentet ikke vil bli så slagkraftig som det kunne blitt. Det er ikke bare USAs skyld, også andre land hadde store problemer med å godta utkastet som et FN-utvalg hadde brukt et helt år på å utarbeide. Likevel er noen av de viktigste punktene i utkastet blitt stående etter å ha fått bred politisk støtte. Det gjelder i første rekke de såkalte Tusenårsmålene, som FN vedtok i 2000 og som blant annet tar sikte på å halvere fattigdommen i verden innen 2015, gi alle barn i verden grunnskoleutdannelse samt hindre og minske utbredelsen av AIDS og malaria. Disse målene er ikke bare viktige, de er i livsviktige. Hvis FN nå kan samle seg om en erklæring, og om å handle, er dette en stor seier.

MEN DET ER OGSÅ

andre viktige punkter som vi håper både diplomater og politikere klarer å finne en løsning på. Blant dem er en nødvendig reform av et tungrodd FN-system, et nedrustingsregime som ville kunne begrense de enorme summene som i dag brukes på våpen og til militære formål - også i fattige land - og ikke minst, et nytt prinsipp i FN som kalles "ansvar for å beskytte". FN-pakten, dagens grunnlov i organisasjonen, fastslår at FN ikke har rett til å gripe inn i et lands indre anliggender. Dette prinsippet er blitt brukt, og ikke minst misbrukt, av myndigheter til å begå overgrep mot egne innbyggere - til og med regelrett folkemord.Rett nok er suverenitetsprinsippet blitt noe modifisert de siste 15 årene, og slik sett er det skapt en sedvane som kan kalles et nytt folkerettsprinsipp. Men det ville vært en stor fordel om FN formaliserte prinsippet. Det ville bidra til å hindre at både diktatorer og andre autoritære regimer skjuler seg bak FN-pakten når det begås overgrep.Topplederne har mange oppgaver foran seg. Vi håper de lykkes.