Mest delt
Døde menns teorier
Kjørte bil flere kilometer i skiløypa - satte seg fast
Eliteskole ønsker flere norske søkere
Ny norsk rekord i Wordfeud
Fattigdommen kommer tilbake
DEN VOLDSOMME ØKNINGEN i verdens matvarepriser truer levestandard og helse til en betydelig del av verdens befolkning. I flere land, både i Asia, Afrika og i Karibia har det dessuten vært opptøyer som kan undergrave den politiske stabiliteten.
Meninger
Publisert:
Oppdatert:
Denne helgen er statsråder fra et stort antall land samlet til møter i Washington i regi av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, IMF. Den britiske statsministeren, Gordon Brown, sier at for første gang på flere tiår øker fattigdommen i verden.
VERDENS MATVAREPRISERer i gjennomsnitt blitt nesten doblet i løpet av de tre siste årene. Prisøkningene har vært særlig dramatiske de siste månedene. Ris koster dobbelt så mye som før nyttår. Prisene er drevet opp av press på jordbruksarealene. Når kjøtt fortrenger ris i kosten, flerdobles arealbehovet. Enorme arealer er dessuten ved hjelp av subsidier omdisponert til produksjon av biobrensel. Via biobrensel drar oljeprisen nå matvareprisene med seg oppover. For mennesker som alt i utgangspunktet brukte over halvparten, og noen ganger tre fjerdedeler, av sin inntekt på mat blir det nå ingenting igjen hvis de ikke spiser mindre.
DET GRUNNLEGGENDE PROBLEMETer ikke matmangel i seg selv, men at en allerede skjev inntektsfordeling er blitt mye verre. De fattigstes kjøpekraft svekkes dramatiske av økte matpriser, som dessuten kommer på toppen av rekordhøye energipriser. Flere land svarer derfor med utførselsforbud, som ytterligere driver opp matprisene på verdensmarkedet. Paradoksalt nok er en del av bakgrunnen for problemene vi nå ser, at jordbruksprisene falt gjennom flere tiår, frem til årtusenskiftet. Årsaken var blant annet at verdensmarkedet ble oversvømmet av subsidierte varer fra rike land. Produksjonen i andre land ble for lav.Nå vil det ta flere år før vi kan vente en merkbar økning i matvareproduksjonen og dermed et fall i prisene.
UNDER DAGENS MØTERi Washington er utfordringen blant annet å sikre at Verdens matvareprogram får tilført 2,5 milliarder kroner i ekstra midler. Men litt økt matvarehjelp rekker ikke langt. Det er like viktig å få til en mer langsiktig omlegging av jordbrukspolitikken, ikke minst i de vestlige industrilandene. Mat burde produseres så effektivt som mulig og med forbrukernes interesser for øyet. Derfor trengs det blant annet, slik Storbritannias statsminister Gordon Brown har krevd, en kritisk gjennomgang av den raskt økende, subsidierte satsingen på biodrivstoff.
VERDENS MATVAREPRISERer i gjennomsnitt blitt nesten doblet i løpet av de tre siste årene. Prisøkningene har vært særlig dramatiske de siste månedene. Ris koster dobbelt så mye som før nyttår. Prisene er drevet opp av press på jordbruksarealene. Når kjøtt fortrenger ris i kosten, flerdobles arealbehovet. Enorme arealer er dessuten ved hjelp av subsidier omdisponert til produksjon av biobrensel. Via biobrensel drar oljeprisen nå matvareprisene med seg oppover. For mennesker som alt i utgangspunktet brukte over halvparten, og noen ganger tre fjerdedeler, av sin inntekt på mat blir det nå ingenting igjen hvis de ikke spiser mindre.
DET GRUNNLEGGENDE PROBLEMETer ikke matmangel i seg selv, men at en allerede skjev inntektsfordeling er blitt mye verre. De fattigstes kjøpekraft svekkes dramatiske av økte matpriser, som dessuten kommer på toppen av rekordhøye energipriser. Flere land svarer derfor med utførselsforbud, som ytterligere driver opp matprisene på verdensmarkedet. Paradoksalt nok er en del av bakgrunnen for problemene vi nå ser, at jordbruksprisene falt gjennom flere tiår, frem til årtusenskiftet. Årsaken var blant annet at verdensmarkedet ble oversvømmet av subsidierte varer fra rike land. Produksjonen i andre land ble for lav.Nå vil det ta flere år før vi kan vente en merkbar økning i matvareproduksjonen og dermed et fall i prisene.
UNDER DAGENS MØTERi Washington er utfordringen blant annet å sikre at Verdens matvareprogram får tilført 2,5 milliarder kroner i ekstra midler. Men litt økt matvarehjelp rekker ikke langt. Det er like viktig å få til en mer langsiktig omlegging av jordbrukspolitikken, ikke minst i de vestlige industrilandene. Mat burde produseres så effektivt som mulig og med forbrukernes interesser for øyet. Derfor trengs det blant annet, slik Storbritannias statsminister Gordon Brown har krevd, en kritisk gjennomgang av den raskt økende, subsidierte satsingen på biodrivstoff.
Siste fra seksjon
-
I kommunenes tegn
I år er det 175 år siden Stortinget vedtok formannskapslovene, som dannet grunnlaget for det lokale selvstyret i Norge.
13 februar 2012 12:40

Kommentarer