Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fikk i fjor høst mye og berettiget kritikk fordi de bare hentet én med innvandrerbakgrunn til regjeringsapparatet. I tolvte time ble Aps Krishna Chudasama utnevnt til statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet.Men da statsminister Jens Stoltenberg etter litt over et år fant ut at han trengte en ny statssekretærstilling til sitt eget kontor, ble Chudasamas stilling ofret uten at det kom en ny innvandrer inn i statssekretærkorpset. Til gjengjeld ble Hadja Tajik ansatt som politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er vel og bra med en innvandrer som rådgiver i det departementet som har hovedansvaret for integreringspolitikken, men det kan ikke skjule det faktum at statsministeren og regjeringspartiene har sviktet i arbeidet med å rekruttere flere dyktige personer med innvandrerbakgrunn til viktige politiske stillinger. Borgere med ikke-norsk etnisk bakgrunn utgjør nå omtrent seks prosent av befolkningen. En tilsvarende andel burde vi ha hatt blant regjeringsapparatets 81 statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. I årets nyttårstale erklærte statsministeren det som et mål å "skape et av de mest vellykkede inkluderende fellesskap verden har sett". Veien dit kan bli pinlig lang når statsministeren ikke engang makter å inkludere flere innvandrere i sine egne rekker.
Kommentarer