For fjerde år på rad figurerer Norge som "verdens beste land å bo i" - på toppen av den listen over landenes menneskelige velferd som hvert år presenteres av FNs utviklingsprogram, UNDP.Det kan være godt for oss nordmenn å vite dette, særlig hvis vi oftere kunne påminnes om det når den norske selvopptattheten i basketak og klagemål får dominere vår politiske debatt. Kanskje fordi Norges topplassering er blitt en vane, slås den ikke lenger opp som en sensasjon i vår hjemlige medieverden. Det kan være bra, især om det bak denne edrueligheten skulle ligge en smule ettertanke, ydmykhet eller selvkritikk.Den årlige UNDP-rapporten inneholder flere temaer, innfallsvinkler og rangeringer enn den såkalte HDI-listen. Her er det målingene av folks levealder, utdannelsesnivå og gjennomsnittsinntekt Norge kommer så fordelaktig ut av, på en "indeks for menneskelig utvikling".Kriteriene gjelder levestandard, målt ut fra statistiske beregninger som ikke sier noe om hva befolkningens kjøpekraft og utdannelse brukes til, eller hva det korte eller lange liv inneholder kvalitativt. HD-indeksen sier heller ikke noe om andre sosiale forhold, eller kulturelle og rettslige tilstander. Den er derfor et middel FN bruker først og fremst for å registrere manglende utvikling i befolkningenes levestandard.Det mest interessante er ikke hvilke av de 177 landene som topper listen, men hvilke som stadig befinner seg i bunnskiktet. År etter år er det et knippe afrikanske stater sør for Sahara, samt et kobbel av noe bedrestilte befolkninger i det vi kaller utviklingsland som ligger langt etter det vestlige toppskiktet. Stikk i strid med alt FN arbeider for, er avstanden økende fra toppen til bunnen av listen.Stagnasjon og tilbakefall i målingene av verdens usleste levestandarder skyldes ikke minst AIDS. Epidemien slår drastisk ut i levealder, den er nå nede i 34 år i Sierra Leone, hvor bare halvparten av innbyggerne får utdannelse, og hvor gjennomsnittlig årsinntekt er målt til 3640 kroner. Det sier seg selv at en mer effektiv kamp mot HIV-smitte er en forutsetning for at slike land skal kunne nå høyere i velferdsutvikling. Men det er et faktum at også verdenshandelen spiller inn.På en annen UNDP-indeks er Norges topplassering pinlig: Vårt land holder seg ifølge målingen med verdens kraftigste barrièrer mot handel med de lavest utviklede land. Bistandsarbeid er i dag et spørsmål om å gi utviklingslandene avkastning for egenproduserte varer. Norges høyutviklede levestandard står i grell kontrast til landets avvisende holdning til denne typen solidarisk handel.Et fokusert tema i årets UNDP-rapport er kulturelt mangfold som utrederne mener er en betingelse for velferdsutvikling i en globalisert verden. I denne vinklingen ligger det et perspektiv på kløften mellom rike og fattige land som også er av større interesse enn at Norge setter rekord i målbar levestandard.Nettopp på bakgrunn av de enorme forskjellene i landenes velferd er verden allerede et multikulturelt samfunn hvor massekommunikasjon og uunngåelige bevegelser av mennesker på flukt gjør sitt til at kulturelle forskjeller, religiøse og etniske konflikter, må møtes med menneskerettslig respekt og humanistisk forstand.