DELER AV FINANSNÆRINGEN fortsetter å få dårlig presse. Det er vel fortjent. I går avslørte Aftenposten hvordan Acta forsøker å skjule gebyrene som kundene må betale når de kjøper en ny type verdipapir, såkalte warrants.
Igjen ser vi at kundene ikke kan føle seg trygge på at finansinstitusjonene har kundenes beste for øye når de tilbyr nye spareordninger eller fancy, finansielle produkter. Banker og meglerhus vet mer enn sine kunder, og de forsøker å utnytte det. Derfor bør de aller, aller fleste sparere holde seg til standardiserte produkter som er omgitt av en skikkelig lovgivning, som bankinnskudd og aksjefond.
I DETTE TILFELLETinviterer Acta kundene til å gjøre et veddemål omtrent som når man tipper på fotballresultater. De kan satse penger på at prisen på for eksempel kull eller husdyr vil øke. Blant annet DnB NOR markedsfører tilsvarende produkter. Både Acta og DnB NOR putter gebyrer på over 20 prosent av det investerte beløpet rett i lommen. Vi snakker egentlig om gebyrmaskiner som spiser opp store deler av eller hele kundens avkastning. Selv med flaks kan man ikke regne med å sitte igjen med mer enn vanlig bankrente. Samtidig er det en betydelig risiko for å tape alt.
DISSE PRODUKTENE kommer på markedet fordi Kredittilsynet, etter å ha sovet i timen i flere år, omsider har lagt sterke restriksjoner på salget av såkalte sammensatte produkter. Acta og ikke minst DnB NOR levde lenge høyt på å melke lettlurte sparere. I sin siste kvartalsrapport skryter Acta av at selskapet nå har funnet frem til nye produkter for å kompensere for det store fallet i gebyrinntektene fra sammensatte produkter. Kvartalsrapporten er, som man vil skjønne, ment for aksjonærene og ikke kundene.
DET SOM ER VIRKELIG ILLE,er at Acta forsøker å holde gebyrene skjult for kunden. De står ikke i brosjyrematerialet, bare på selve tegningsblanketten. Og der er informasjonen utformet på en finurlig, fordreid måte som er vanskelig å gjennomskue. I tillegg må man spørre om finansinstitusjoner som satser tungt på slike produkter, bryter god forretningsskikk. De har en lovpålagt plikt til å vise omsorg for kunden. Men det er sjelden god finansrådgivning å anbefale at sparemidler skal satses på en slik type veddemål, spesielt med så høye gebyrer. Forhåpentligvis vil Kredittilsynet ikke bruke like mange år på gripe inn som det tok å stanse trafikken med sammensatte produkter.
Kommentarer