JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET la nylig frem et forslag om ny straffelov. Blant forslagene er at blasfemiparagrafen oppheves, en paragraf som har sovet siden Arnulf Øverland måtte møte i retten på grunn av sitt foredrag om «Kristendommen – den tiende landeplage». Frikjennelsen i 1933 ble en sterk manifestasjon av at ytringsfriheten også gjelder den ytring som kan oppfattes som smakløs og provoserende.
De siste årene har det like fullt kommet utspill om at blasfemiparagrafen må vekkes til live igjen. Muslimske demonstranter krevde dette da striden om Muhammed-tegningene raste som verst. Også fra kirkelig hold har det kommet utspill om at terskelen må heves for hva kristne bør godta av krenkelser av hellige symboler.
PÅ DENNE BAKGRUNN gir justisministeren et sterkt og riktig signal med sitt forslag om å oppheve blasfemiparagrafen. Ytringer kan ikke frakobles enhver vurdering av hvordan de oppfattes og tolkes. Men dette er et ansvar som påhviler den enkelte i et sivilt samfunn. Grensene for ytringens frihet i forhold til religion må defineres av etisk bevissthet, ansvarsfølelse og empati – ikke av paragrafer.
En slik tankegang ser justisministeren til å slutte seg til gjennom forslaget om å fjerne blasfemiparagrafen. Desto mer uforståelig og meningsløst er det at han gjeninnfører mye av paragrafens innhold ved å utvide den såkalte rasismeparagrafen slik at «kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn» skal få et strafferettslig vern.
DETTE ER EN FARLIG vei å slå inn på. Som prest Ingrid Elise Wergeland peker på i et innlegg i Aftenposten onsdag – hvordan definere hva som er en krenkelse av religion? Skal definisjonsmakten ligge hos prester og imamer? Hos den som føler seg krenket? Domstolene får her en noe nær umulig oppgave, og forslaget er vanskelig å forene med prinsipper om likhet for loven.
En lovbestemt begrensning av ytringsfriheten på dette feltet er trolig ment å beskytte religionene, men religioner og livssyn er ikke noe som kan «krenkes». Forslaget kan også bli brukt til å stemple religiøs opposisjon som ulovlig. Det snevrer utvilsomt inn spillerommet for å drive religions- og kulturkritikk – helt grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.
ALT TYDER PÅ at Muhammed-striden danner bakteppe for forslaget. Til VG sier justisminister Knut Storberget at etter hans syn, bør ingen av Muhammed-tegningene rammes av forbudet. Han kan samtidig ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere slike tegninger.
Uttalelsen illustrerer hvordan Storberget med sitt forslag tåkelegger grunnleggende ytringsfrihetsprinsipper. Det må trekkes tilbake.
Kommentarer