Med skuddene mot den jødiske synagogen i Bergstien som utgangspunkt har Aftenpostens debattredaktør med all mulig grunn reist spørsmålet om hvor solid vår mentale beredskap er hvis jødeforfølgelser igjen hjemsøker Europa.Slikt liker ikke Klassekampen. På lederplass minner avisen oss om at det stort sett er muslimer som er offer for europeisk minoritetsforfølgelse. Det er en unødvendig påminnelse. Hvis Klassekampens sjefredaktør hadde lest oss over tid, ville han visst at vi både vet og erkjenner dette. Likevel skriver Klassekampen at "det er å håpe at Aftenposten denne gang er i stand til å gjenkjenne hvor de største truslene kommer fra". Dette kan vanskelig leses som noe annet enn et dårlig skjult spark til Aftenpostens katastrofale feilvurdering av naziregimets fremmarsj i 30-tallets Tyskland.Det er et slag under beltestedet - spesielt når det kommer fra Klassekampen. For her hører vi virkelig lyden av singlende glass. I moderne tid er det jo ingen norsk avis som har tatt så grundig feil i historiske veivalg som nettopp Klassekampen. I årtier var Klassekampen den eneste avisen i Norge som forsvarte det forrige århundrets mest brutale despoter.Vi har da heller aldri sett at Klassekampen har tatt et ærlig oppgjør med denne nære fortiden. Snarere tvert imot. Senest for noen uker siden presterte avisen å gi en av AKPs stiftere en så spyttslikkende jubileumsomtale at det burde få selv en gammel stalinist til å skamrødme.Vi erkjenner åpent og ærlig at Aftenposten ikke har grunn til å være stolt av enkelte redaksjonelle veivalg som ble tatt i 30-årene. Men det er mildt sagt dristig når Klassekampen tar på seg den pompøse rollen som historisk overdommer. Det kler akkurat den avisen dårlig.