Venstrevinden i Oslo var ikke sterk nok til maktskifte. De tre byrådspartiene ble svekket, men sammen med Fremskrittspartiet klarte de å forsvare flertallet med ett fattig mandat.
Opptellingen ble akkurat så spennende som man regnet med. Valgthrilleren ble preget av at prognosene forandret seg hvert kvarter, før resultatet forelå i natt. Det eneste som sto klart relativt tidlig på kvelden, var at Arbeiderpartiet ville bli markert større enn Sosialistisk Venstreparti.Etter at de aller fleste kretsene var opptalt, synes det altså klart at Erling Lae fortsetter som byrådsleder. Det er en konsekvens av at byrådspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, sammen med Fremskrittspartiet, samstemt gikk til valg for å forsvare et borgerlig byråd. Klarer de ikke å bli enige om dette, oppstår det en tillitskrise i forhold til velgerne.Men de fire partiene står foran vanskelige forhandlinger om sammensetningen av det nye byrådet. Det kan like gjerne ende med at Fremskrittspartiet blir med i byrådet som at partiet blir stående utenfor og kanskje får ordførerposisjonen som plaster på såret. Når det gjelder Fremskrittspartiets plassering, vil Venstres holdning være viktig. Vi har full forståelse for at Venstre er kommet til at partiet ikke kan inngå i et byråd sammen med Fremskrittspartiet. Men skulle Kr. F. åpne for et samarbeid med Fr.p. i byrådsposisjon, kan resultatet like gjerne bli et byråd utgått fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti med Venstre som støtteparti. Trusselen fra Fremskrittspartiet om at partiet bare vil støtte et byråd som det selv er med i, er det liten grunn til å legge avgjørende vekt på. Når bystyret kommer frem til budsjettbehandling, vil det også for Fremskrittspartiet være et spørsmål om hva partiet oppnår i et samarbeid med den ene eller andre side i bystyret.Ihele den fireårsperioden som nå avsluttes, har Fremskrittspartiet vist seg som en ryddig samarbeidspartner for det sittende byrådet. Men selv om partiet i valgkampen har stått sammen med byrådspartiene i et ønske om å hindre at venstresiden overtok byrådsmakten i Oslo, gjør man klokt i å erkjenne at det er til dels store ideologiske, prioriteringsmessige og politiske forskjeller mellom de tre byrådspartiene og Fr.p. Det kan bli avgjørende for hvilken form et videre samarbeid skal ha.
Kommentarer