Forventning og realitet

FORVENTNINGENEer skrudd kraftig opp foran morgendagens møte mellom Israels statsminister Ariel Sharon og palestinernes nyvalgte president Mahmoud Abbas.Det altfor tidlig å si noe sikkert om det er grunnlag for optimismen. Det vi imidlertid vet er at det både på israelsk og palestinsk side letes etter en vei ut av den fastlåste situasjonen. Vi vet, også at det den siste måneden har skjedd viktige forandringer på begge sider: Palestinerne har i valg gitt den moderate Mahmoud Abbas det tillitsvotum han trengte. På israelsk side har Ariel Sharon kastet ut de mest ytterliggående partiene fra regjeringen, og etablert en koalisjon med Arbeiderpartiet.
PALESTINERNEtrenger desperat en periode med fred. Den økonomiske situasjonen i selvstyreområdene er håpløs, og den mest nærliggende oppgaven den nyvalgte presidenten står overfor, er å skape ny vekst. Dessuten virker det som om president Abbas er overbevist om at palestinerne har mer å hente ved forhandlingsbordet enn ved væpnet opprør.Også Israel trenger ro, slik at Sharon-regjeringen kan få gjennomført den omstridte, men likevel så nødvendige tilbaketrekningen fra Gaza. Dessuten må også israelernes statsminister ha resultater i form av færre selvmordsaksjoner å vise til dersom han skal ha mulighet til å få aksept for de store linjene som nå trekkes opp.
FORUTSETNINGENEer med andre ord til stede for at vi går inn i en mer konstruktiv periode i Midtøsten. Vi registrerer også at USAs nye utenriksminister, Condoleezza Rice, på sitt første besøk i området har med seg et forslag om en såkalt "krisehåndteringsgruppe" som skal berge de kommende forhandlingene gjennom krisene som uunngåelig vil dukke opp.Alt dette er vel og bra, og vi håper partene vil lykkes i arbeidet. Likevel er dette nokså bortkastet dersom det ikke bak alt dette intense diplomatiet finnes vilje til å gjøre noe med konfliktens dypereliggende årsaker. En israelsk tilbaketrekning fra Gaza løser flere problemer for israelerne enn den gjør for palestinerne. En levedyktig palestinsk stat kan ikke fungere på et slikt grunnlag.
DERFOR ER DET AVGJØRENDE at ikke Gaza-planen aksepteres som en unnskyldning for å slippe å forhandle om Vestbredden. For vi merker oss at en rykende fersk rapport fra den israelske Fred nå-bevegelsen avslører at Israel fortsetter utvidelsen av de ulovlige bosetningene, til tross for Sharons løfter om det motsatte.Dersom slikt godtas, vil det tøværet vi nå merker, fort bli erstattet med et helt annet politisk klima. I Midtøsten er det realitetene som teller - ikke forventningene.