Fredsprisen - utfordring til passiv Bush

Fredsprisen vil over tid tape autoritet hvis Nobelkomiteen begrenser seg til "trygge" og ukontroversielle temaer. Årets tildeling røper risikovilje, men komiteen har landet på bena. Forskerne i FNs klimapanel har gjennom mange år levert data som med stadig større sannsynlighet dokumenterer at verden opplever varige klimaforandringer.
EKSPERTENE I KLIMAPANELET kan ikke beskyldes for å være hysteriske. Tvert imot er de ofte blitt kritisert for overdreven forsiktighet. Ved å gi halve prisen til klimapanelet, understreker Nobelkomiteen at alle tiltak mot den globale oppvarmingen må være basert på vitenskapelige funn som blir underkastet streng kritikk. Det er en nyttig påminnelse i en situasjon hvor frykt og avmaktsfølelse lett kan ta overhånd.Al Gores bidrag til kampen mot klimaforandringene er av en helt annen art enn forskernes. Han har sett det som sin livsoppgave å spre kunnskap, som i neste omgang kan gi grunnlag for politisk handling. For de fleste er han mest kjent gjennom den Oscar-belønte dokumentarfilmen "En ubehagelig sannhet", som litt nedlatende er blitt kalt et filmet lysbildeforedrag. Sikkert er det at Gore på denne måten har nådd ut til et virkelig bredt publikum med noen av de alvorligste problemstillingene i våre dager. Det er ingen liten prestasjon.
GORE FATTET INTERESSE for miljøspørsmål langt tidligere enn de fleste andre politikere. Bill Clintons visepresident gjennom åtte år måtte betale en pris for dette engasjementet. Politiske motstandere på høyresiden har fremstilt ham som en litt komisk figur, om han da ikke er blitt skildret som et godtroende offer for dommedagsprofetier. Mange i det republikanske parti har lite å være stolte av når det gjelder behandlingen av Gore.Amerikansk politikk kommer til å bli berørt av denne pristildelingen. Det er forhåpentlig slutt på de tider da klimaforandringene kunne avfeies som overdrivelser og fantasier. Men det er langt igjen til at spørsmålene får en sentral plass på den politiske dagsorden i et land som står for en uforholdsmessig stor andel av verdens utslipp til atmosfæren.
PRESIDENT GEORGE W. BUSH har gjort lite for å løse klimaproblemene. I beste fall kan han kalles uinteressert. En president som i andre sammenhenger er opptatt av at USA skal vise lederskap, har her forsømt en åpenbar mulighet. I stedet er kreftene blitt brukt til å distansere seg fra FNs klimaarbeid, i tråd med Bush-administrasjonens negative oppfatning av verdensorganisasjonens rolle. Fortsatt er USAs holdning at problemene best kan løses gjennom frivillig innsats på siden av FN. Fredsprisen er en utfordring til Bush om å bryte ut av passiviteten.Gores karrière kan ta en ny vending på grunn av prisen. Tildelingen vil gi hans arbeid med globale miljøspørsmål ytterligere prestisje og gjennomslagskraft. Den kan også bli brukt som et argument for at han bør gjøre et fremstøt for å bli nominert som demokratenes kandidat ved presidentvalget neste år. Etter det omstridte valget i 2000, der høyesterett til slutt ga seieren til Bush, har Gore holdt avstand til politikken. Mange ønsker ham imidlertid tilbake. Det skader heller ikke Gores sak at han allerede i 2002 advarte mot planene om å angripe Irak.
KLIMAFORANDRINGENE TRUER med å utløse økonomiske kriser og dramatiske folkeforflytninger, dersom situasjonen ikke kommer under kontroll. Allerede i dag ser vi at mange mennesker får sine levekår forverret. Det er åpenbart at kamp mot den globale oppvarmingen er forebyggende fredsarbeid.Tildelingen forteller også noe om behovet for effektiv politisk handling. Mer enn noen annen global utfordring krever klimautviklingen omfattende internasjonalt samarbeid. Årets tildeling kan bli husket som en av de viktigste i fredsprisens historie.