Frihet, likhet og e-post

I GÅR FEIRET Arbeiderpartiet 125 års-jubileum med 400 gjester, taler og marsipankake i Folkets Hus.

Det var et samlet, stolt, men også skadeskutt parti som kom sammen.

En drøy uke etter at Gjørv-kommisjonen påviste fundamental svikt i den beredskapen Ap mer enn noe parti bærer ansvaret for, var det riktignok få tegn til at kritikken har gått på selvtilliten løs i partiet som ble stiftet i Arendal i 1887.

Partiets ledere listet opp forbedringer av samfunnet som har gitt større frihet og likhet, og som Ap kan ta det meste av æren for: Stemmerett, kortere arbeidsdag, folketrygd, sykelønn, arbeidsmiljølov, homofiles rettigheter, likestilling, selvbestemt abort, barnehageplass til alle, Europas laveste ledighet. Og e-posten, som finansminister Sigbjørn Johnsen kom i skade for å ta med på merittlisten.

«Vi har skapt verdens beste velferdssamfunn», oppsummerte statsminister Jens Stoltenberg i sin tale.

SIDEN GJØRV-KOMMISJONENS kritikk har flere, inkludert Høyres leder Erna Solberg, sådd tvil om Stoltenberg og Aps evne til å gjennomføre sin politikk i praksis. Svikten 22. juli har gjort at Aps årelange løfte til velgerne om at partiet står for trygg styring, er kommet under angrep.

Tidligere statsminister Trygve Bratteli mente at «folk forventer av Arbeiderpartiet at vi gjør det som er nødvendig å gjøre». Stoltenberg tenker også slik. Nå har 22. juli-kommisjonen sådd tvil om partiet gjennomfører det nødvendige i praksis.

22. JULI VAR derfor med Ap også under bursdagsfeiringen i går. Statsministeren gjentok løftet om å handle raskt for å bedre beredskapen. Men vanskelighetene Gjørv-kommisjonen har brakt partiet opp i, kan vanskelig likestilles med tidligere kriser i Ap. Splittelsen på 30-tallet som endte med at marxismen ble forlatt, turbulensen på 70-tallet og konflikten mellom Thorbjørn Jagland og Stoltenberg og valgnederlaget i 2001, var alle preget av strid om personer eller veivalg - eller begge deler.

Slik er det ikke nå.

DEN FORTSATT SKADESKUTTE partiorganisasjonen som var samlet i går, har sluttet rekkene internt etter terroren 22. juli - og etter kritikken av partiet den siste uken. Og få ledere har i partiets 125 års lange historie vært så ubestridt som Stoltenberg nå er. Kommisjonens kritikk rokker neppe ved det.

Gårsdagens tale fra Stoltenberg tyder tvert imot på at Ap vil holde frem som de stevner. Stø kurs og trygg styring i et Europa i krise vil forbli partiets melodi. Men selv styringspartiet Ap har de siste tiårene oftest tapt i valg etter å ha sittet med regjeringsmakt, slik Brundtland gjorde i 1989, Jagland i 1997, Stoltenberg i 2001 - og slik de rødgrønne trolig ville ha gjort i 2009 uten finanskrise.

At Ap står samlet, er derfor langt fra det samme som at velgerne i 2013 vil samle seg om Ap.

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester