George W. Bush har et forsprang

Følgelig er ingenting avgjort ennå, og skulle det gå som for fire år siden, risikerer USA og resten av verden dessuten at det kan ta enda noen uker før utfallet er klart. Men rapportene peker i retning av gjenvalg for den sittende presidenten, og det er den demokratiske utfordreren John Kerry som har de tyngste og lengste motbakkene foran seg.De fordelene George W. Bush har som sittende president, utnytter han minst like godt som Bill Clinton gjorde da han skulle gjenvelges for åtte år siden. Det er nærmest rituelt at en mann som understreket behovet for forandring da han stilte til valg, fire år senere fremhever hvor viktig det er å sikre seg en statssjef med erfaring. Av den grunn hører det også statistisk sett til sjeldenhetene at en amerikansk president blir nektet gjenvalg. I tillegg kommer at det er 44 år siden en senator ble valgt inn i Det hvite hus. Det var John F. Kennedy fra Kerrys hjemstat Massachusetts, og hans seier var svært knepen. Av de fem siste amerikanske presidentene er George Bush (1989- 1993) den eneste som ikke hadde en fortid som delstatsguvernør.Europeere flest vil ikke oppfatte Bush' økende forsprang på meningsmålingene som en god nyhet. Både lederstilen, talemåten og kroppsspråket er fremmed for den parlamentariske metode som vi, og enda mer politikerne, er oppflasket med på vårt kontinent. Det gjør det litt vanskeligere enn det burde være å få øye på den sittende presidentens effektivitet som toppfigur i en valgkamp. Den var synlig ved mellomvalget for to år siden, da han satset målbevisst og energisk på å gjenvinne flertallet i Senatet. Det hadde han satt over styr ved å følge en langt mer høyreorientert linje enn de fleste gikk ut fra. Han unnlot - slik han gjør i år også - å fri til de sentrumsvelgere som ifølge læreboken avgjør amerikanske presidentvalg. I stedet appellerer han til sine kjernevelgere i det konservative Amerika, først og fremst ved å klistre merkelappen "altfor liberal" på sin motstander. Så langt ser det ut til at det gir gevinst. Minst like sterkt virker hans evne til å forenkle. Det betyr at nyansene blir borte. Men nyanser har aldri vært tydelige, og slett ikke avgjørende, i amerikanske presidentvalg. I tillegg har han kampen mot terrorisme som sin fanesak, og lite tyder på at Kerry og demokratene får gjennomslag for sin kritikk av de argumenter Bush brukte som begrunnelse for å gå til krig mot Iraks Saddam Hussein.De problemer som er oppstått i forholdet mellom USA og Europa i de år Bush har sittet i Det hvite hus, vil ikke automatisk bli løst dersom Bush mot formodning skulle tape den 2. november. Men det er rimelig å anta at de vil bli enda vanskeligere å hanskes med hvis han får fire nye år. Det veier tungt når vi europeere vurderer de amerikanske valgutsiktene. Det teller praktisk talt ikke for de amerikanske velgerne. Og vi gjør rett i å huske at det er deres valg.