Mest delt
Du sløser bort tre kvarter av arbeidsdagen
Sammen, men skilt
Det enkle hytteliv
Alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt mot deg. Av Facebook.
Hagen uten filter
Terrorangrepene mot USA, Spania, Storbritannia, Indonesia, Saudi-Arabia og nå sist Jordan har demonstrert at det blant islamske fundamentalister finnes grupper som ikke skyr noen midler.
Meninger
Publisert:
Oppdatert:
Blant terroristenes fremste mål er å skape en polarisert verden som enkelt deles i to, mellom dem og oss, mellom troløse og rettroende. Enten er du med oss, eller så er du mot oss. Norge vil for all fremtid være et multikulturelt samfunn. Erfaring viser at selv under gode omstendigheter kan dette være konfliktfylt. Fremmedfrykt er ofte gjensidig.
UNDER LANDSSTYREMØTETi Fremskrittspartiet oppfordret Carl I. Hagen og hans etterfølger Siv Jensen til dialog med moderate muslimer. Men deres hovedlinje var en mistenkeliggjørende argumentasjon mot muslimer som gruppe.Temaet var faren for terrorisme og behovet for bedre beredskap mot muslimsk fundamentalisme i Norge. Bakgrunnen var stadige selvmordsaksjoner rundt i verden og opptøyene i Frankrike. Hagen ba om bedre orientering til Stortinget om det politiet og overvåkingstjenesten vet. Men så brettet Hagen ut sitt eget perspektiv. Han pekte på at noen frykter en tredje verdenskrig. Han ba om begrensning av innvandringen av "folk fra helt andre kulturer som fortsetter å forsvare kjønnslemlesting, å kunne slå ektefellen fordi hun er ulydig, alt det vi oppfatter som bestialsk skikk og bruk". Siv Jensen slo fast at Koranen ikke gjelder i Norge, og spurte om det er kulturtoleranse "å akseptere omskjæring, at barn tvinges til å gå med hijab, at menn slår sine koner bare de ikke bruker stokk".
KAMPEN MOT RELIGIØSTmotivert terrorisme må tas på alvor, også i Norge. Og det er en selvfølge at muslimer ikke har rett til noe unntak fra norsk lov. Men Hagen og Jensen må skille mellom problemstillingene. De har ingen rett til å generalisere om innvandrere som tilhengere av bestialske overgrep mot kvinner, og derfra trekke en nokså direkte linje til terrorisme. Hagen avslører seg også gjennom sin utnyttelse av opptøyene i Frankrike. Det er bred enighet om at disse opptøyene ikke er et religiøst eller fundamentalistisk fenomen, og det har ikke fått støtte av muslimske religiøse ledere.
DESSVERRE HAR REDSELENfor "de fremmede" en lang tradisjon også i europeisk kultur. Vår historie kjenner til terror utført av andre fanatikere enn islamske fundamentalister. De enøyde har alltid vært iblant oss. Fra norske partiledere bør det kreves noe mer. De må ikke spille opp til ekstremistenes enkle todeling av verden.
UNDER LANDSSTYREMØTETi Fremskrittspartiet oppfordret Carl I. Hagen og hans etterfølger Siv Jensen til dialog med moderate muslimer. Men deres hovedlinje var en mistenkeliggjørende argumentasjon mot muslimer som gruppe.Temaet var faren for terrorisme og behovet for bedre beredskap mot muslimsk fundamentalisme i Norge. Bakgrunnen var stadige selvmordsaksjoner rundt i verden og opptøyene i Frankrike. Hagen ba om bedre orientering til Stortinget om det politiet og overvåkingstjenesten vet. Men så brettet Hagen ut sitt eget perspektiv. Han pekte på at noen frykter en tredje verdenskrig. Han ba om begrensning av innvandringen av "folk fra helt andre kulturer som fortsetter å forsvare kjønnslemlesting, å kunne slå ektefellen fordi hun er ulydig, alt det vi oppfatter som bestialsk skikk og bruk". Siv Jensen slo fast at Koranen ikke gjelder i Norge, og spurte om det er kulturtoleranse "å akseptere omskjæring, at barn tvinges til å gå med hijab, at menn slår sine koner bare de ikke bruker stokk".
KAMPEN MOT RELIGIØSTmotivert terrorisme må tas på alvor, også i Norge. Og det er en selvfølge at muslimer ikke har rett til noe unntak fra norsk lov. Men Hagen og Jensen må skille mellom problemstillingene. De har ingen rett til å generalisere om innvandrere som tilhengere av bestialske overgrep mot kvinner, og derfra trekke en nokså direkte linje til terrorisme. Hagen avslører seg også gjennom sin utnyttelse av opptøyene i Frankrike. Det er bred enighet om at disse opptøyene ikke er et religiøst eller fundamentalistisk fenomen, og det har ikke fått støtte av muslimske religiøse ledere.
DESSVERRE HAR REDSELENfor "de fremmede" en lang tradisjon også i europeisk kultur. Vår historie kjenner til terror utført av andre fanatikere enn islamske fundamentalister. De enøyde har alltid vært iblant oss. Fra norske partiledere bør det kreves noe mer. De må ikke spille opp til ekstremistenes enkle todeling av verden.
Siste fra seksjon
-
EU langt fra en løsning
25 mai 2012 14:08


Kommentarer