SIV JENSEN har allerede bevist at Fremskrittspartiet ikke har tapt noe som helst på at Carl I. Hagen ikke lenger er partiets formann. Dagens velgerpanel i Aftenposten viser at Frp vinner tusener av velgere både fra tidligere hjemmesittere og samtlige konkurrerende partier. Og Jensen selv scorer langt høyere enn noen av sine konkurrenter når velgerne blir spurt om hvilken partileder som har gjort spesielt godt inntrykk på dem i det siste. For Frp spiller det heller ingen rolle at nesten halvparten av velgerne fortsatt sier de absolutt ikke kan tenke seg å stemme på partiet. Ikke uten grunn tolker Jensen dette som et tegn på at et parti som opptrer "tydelig og markant", får kraftfulle tilhengere og kraftfulle motstandere.
FRP OG JENSENS problem er imidlertid at tydeligheten de skryter av, ikke gir politisk gjennomslag. Selv om Frp har en større og mer skolert stortingsgruppe enn noen gang før, og konkurrerer med Arbeiderpartiet om å være landets største på meningsmålingene, har partiet mindre innflytelse enn noen gang siden midt på 1980-tallet. Når landet har en flertallsregjering, settes Frp utenfor. Dette er muligens hovedforklaringen på at Jensen under sin oppsummering av stortingssesjonen i går brukte uvanlig tungt skyts mot Regjeringen. Tonen i hennes beskyldninger om handlingslammelse, kriminalpolitikk på de kriminelles premisser og svekkelse av Norges omdømme i utlandet, for bare å nevne noe, bar mer preg av egne markeringsbehov enn forsøk på analyse av Regjeringens politikk. JENSEN HAR FORELØPIG ingen troverdig oppskrift på hvordan Frp kan få en innflytelse som svarer til størrelsen. Årsaken til det er at partiet fortsatt har en politikk som gjør det vanskelig å få til forpliktende samarbeid med andre partier.Budskapet frem til kommunevalget neste år synes å være at Frp primært skal fortsette å synliggjøre sine egne standpunkter. Jensen ønsker å skjerpe innvandrings- og integreringspolitikken, og hun gjør det klart at det vil være vanskelig å inngå kompromisser på dette området for å få til det borgerlige samarbeidet hun mener er nødvendig for å etablere et slagkraftig alternativ til den rødgrønne regjeringen.
SÅ LENGE Frp ikke viser bedre vilje til å komme sine mulige samarbeidspartnere i møte, hjelper det lite at partiet for tiden strutter av selvtillit. Veien frem til politisk innflytelse er minst like lang som stemningen i Frp er høy.
Kommentarer