Ikke samlende

Tradisjonen med å la LO-lederen eller en fremtredende forbundsleder stå i spissen for arbeidet med å finne kandidater til ledende verv i Ap, var opprinnelig begrunnet med at fagbevegelsens fremste tillitsvalgte var spesielt godt skikket til å virke samlende i partiet. De siste dagers begivenheter har fratatt Valla en slik autoritet. Det sier alt om hvor utsatt hennes posisjon i hele arbeiderbevegelsen nå er, at LO-sekretariatet i går for annen gang på fire dager måtte slå ring om henne og erklære sin tillit og støtte. Etter den varslede eksterne granskningen av Yssen-saken er det ikke gitt at det er mulig å opprettholde denne støtten.Ap er ikke tjent med å ha en valgkomitéleder som er både svekket og omstridt. At en rekke sentralstyremedlemmer og et flertall av fylkeslederne ønsker en annen person enn Valla, er i realiteten diskvalifiserende for hennes kandidatur. Dertil kommer at Valla, i likhet med de fleste tidligere LO-ledere, sitter i partiets sentralstyre. Da er det prinsipielt uheldig at hun skal lede valgkomiteen dersom hun har planer om å søke gjenvalg. Dette er ikke noen ny problemstilling, men på et eller annet tidspunkt bør Ap skjære gjennom og forandre en praksis som etterlater et inntrykk av at hensynet til LOs makt i partiet er viktigere enn en ryddig organisasjonsmessig prosess. Tiden er inne nå.