ETTER HVERT SOM operabygget reiser seg i Bjørvika, vendes nå den offentlige oppmerksomhet mot de omgivelser som vil være med på å prege Oslos nye signalbygg.Rett over sommeren skal Havnevesenets eiendomsselskap selge de to tomtene som ligger rett innenfor operaen. Reguleringsplanen som bystyret vedtok høsten 2003, åpner for at det her kan reises to åtteetasjers kontorbygg, som blir operaens nærmeste naboer. Salget av tomtene skal blant annet bidra til å finansiere senketunnelen i den nye bydelen.Det er et legitimt motiv, men vi vil likevel oppfordre bystyret til å se på denne saken en gang til. Det har skjedd før at politiske myndigheter gir grønt lys for utbyggingsprosjekter som blir mer dominerende i bybildet enn man tenkte seg da prosjektene lå på tegnebrettet.
EN SLIK MANGELpå gangsyn må unngås i operaens nærmiljø. I stortingsproposisjonen som lå til grunn for operavedtaket, heter det at "huset skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv". To ruvende kontorbygg som nærmeste nabo - bare adskilt fra operaen av Nyland allé - vil danne en effektiv mur mellom operaen og byen. Bygget blir praktisk talt usynlig før man står rett utenfor. Bare for dem som ankommer operaen sjøveien, og det blir tross alt et fåtall, vil huset "fremstå" som det monumentalbygg det er ment å være.At eiendomskongen Olav Thon er blant dem som nå har engasjert seg sterkt for å hindre at operaen bli like innesperret som Konserthuset, er selvsagt et underlig paradoks. Med sitt hotell Opera har han jo gjort sitt for å lage barrie`rer mellom by og havn. Men det er ikke det viktigste nå. Hvis Thon vil bidra til å hindre at operaen lukkes inne fordi de nærmeste nabotomtene blir maksimalt kommersielt utnyttet, så er hans initiativ velkomment.
Kommentarer