Det var knyttet voldsom spenning til de to rapportene FNs sikkerhetsråd fikk seg forelagt i går ettermiddag. Sjelden har spørsmålet om krig eller fred vært så sterkt knyttet til foreløpige konklusjoner fra verdensorganisasjonens egne inspektører. Og Hans Blix var meget klar da han beskrev en situasjon der inspeksjonene gir resultater, Irak omsider viser gryende vilje til substansielt samarbeid, og fortsatt inspeksjonsarbeid vil ha en hensikt. Vi er ikke i tvil om at det er kombinasjonen av et sterkt militært press og et aktivt FN-diplomati som gjør at det er fremgang i et avgjørende inspeksjonsarbeid. Men det tegner seg nå et bilde av at det militære presset begynner å gi politiske gevinster. I en slik situasjon vil det være uforståelig dersom ikke USA vil akseptere videre inspeksjoner. Det vil bety at det ikke er avvæpning av Irak som står på amerikanernes dagsorden, men et regimeskifte i Bagdad. En strategi som igjen kan føre til at store deler av det internasjonale samfunn vil komme på kollisjonskurs med verdens eneste gjenværende supermakt. Hans Blix' rapport er briljant slik den beskriver en situasjon der mye er gjort, men der mye ennå gjenstår. Kort, men innholdsrikt tegnes det et bilde av de områdene der inspektørene i løpet av elleve korte uker er i ferd med å fylle informasjonsgapet mellom Iraks muligheter og praksis i forhold til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Samtidig legger ikke Blix skjul på de sentrale områdene der et mer aktivt samarbeid fra iraksk side kunne ført til raskere og mer fyldestgjørende resultater. FN-inspektøren er klar i sin kritikk av Irak, men også kritisk til noe av det «bevismateriale» USAs utenriksminister Colin Powell la frem for Sikkerhetsrådet for en drøy uke siden. Sammenlignet med de rapportene Hans Blix tidligere har avgitt, er det umulig å tolke ham annerledes enn at inspeksjonene, tross de vanskelighetene de møter, nå tjener den hensikt verdenssamfunnet håpet de skulle gjøre. Visst finnes det områder der Irak åpenbart bare motvillig samarbeider. Vi utelukker heller ikke at irakerne i tillegg skjuler vitale opplysninger, men vi registrerer med tilfredshet at Hans Blix i realiteten la en fremdriftsrapport på Sikkerhetsrådets bord. En rapport som peker i riktig retning. Dette er et konstruktivt grunnlag for å arbeide videre med det som er det virkelige FN-sporet; en dokumentert avvæpning av Irak uten bruk av militærmakt. En slik løsning avhenger av at Saddam Husseins regime tydeliggjør at de samarbeider med FN. Men den er også avhengig av at USA ikke lar seg fange inn av den krigens logikk der stor styrkeoppbygging og knallhard politisk retorikk innebærer at krig til slutt fremstår som eneste løsning.De nærmeste ukene vil vise om det er vilje og klokskap til å høste den politiske gevinsten som nå synes innen rekkevidde. En Irak-krig kan få ødeleggende humanitære og politiske konsekvenser. Da påhviler det både Irak og Sikkerhetsrådets medlemmer et enormt ansvar for at krisen løses uten at krig bryter ut.
Kommentarer