Norge er vinneren i globaliseringen, fastslår boken Norske interesser, med undertittelen "Utenrikspolitikk for en globalisert verden". Boken er en underlagsrapport i det prosjektet utenriksminister Jonas Gahr Støre satte i gang for to år siden og som fikk betegnelsen Refleks. Som alle vinnere, og tapere vet, har medaljen også en bakside, om den er aldri så skinnende. Baksiden belyses også. Det er kanskje dette som er det mest verdifulle ved boken, som så langt fra er en fasit på hva som er norske interesser og hvordan disse best skal kunne bevares og utvikles.Norge har mange interesser. Iblant kolliderer disse, uten at vi helt vet hvilke av dem vi skal gå for - prioritere som det heter. Det har vært litt mye "ja, takk, begge deler". På den ene side vil vi gjerne styrke frihandelen i verden gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) fordi det gavner våre interesser som stor eksportørnasjon. Men da har norske bønder protestert vilt. På den ene side selger vi gjerne olje og gass for å styrke velferdsstaten og fremtidige pensjoner og arbeidsplasser, men samtidig vil vi være miljønasjonen som fremstår som eksempel for andre.På den ene siden sverger vi til en internasjonal rettsorden. På den annen vil vi gjerne opptre fritt og uten pålegg fra andre i vår utenrikspolitikk.Boken viser hvor vanskelig det er å gå ned i spagaten i utenrikspolitikken uten å forstrekke seg. Det må øvelse til. Også intellektuelle øvelser som strekker seg langt utover en debatt om ja eller nei til EU.