FRITT SKOLEVALG siden 1977 har ikke bidratt til å få elever med ulik sosial bakgrunn i Oslo til å møtes på samme skole. Klasseskillet mellom øst og vest består. På dette feltet har altså skolen mislykkes i sin overordnede målsetning om å skape større likhet i samfunnet.Det fremgår av en undersøkelse sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen har gjort om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av videregående skole. Analysen er basert på alle de mer enn 41 000 elevene i grunnskolen mellom 1993 og 2003. UNDERSØKELSENbekrefter at det ikke er grunn til å tro at fritt skolevalg vil sørge for utjevning av forskjellene som preger skolen. Vestkantelever med dårlige karakterer velger privatskole fremfor å gå på en videregående offentlig skole i Oslo øst. Nordli Hansen påviser at vestkantelever, og da særlig de som har akademikerforeldre, ikke vil gå på skole i øst hvis det på noen måte kan unngås. Anslagsvis 20 prosent av disse elevene velger privatskole. Bare fem prosent går på en vanlig østkantskole. På den annen side fremstår skoler med dominans av akademikerbarn fra vest som lite attraktive for mange østkantelever.LIKE KLART er det at privatskoler synes uinteressant for vestkant-familier hvor barna har gode nok karakterer til å komme inn på den vestkantskole de foretrekker. Oslo bystyres beslutning om at det frie skolevalg skal modereres ved at bosted og karakter skal telle like mye, kan kanskje være en utjevningsfaktor. Men det er også en endring som kan gjøre det vanskeligere for elever i øst å komme inn på foretrukne skoler i vest. Det kan skjerpe motsetningene.Det er grunn til å beklage det klasseskillet som avtegner seg i denne undersøkelsen. Men det er vanskelig å se hvilke tiltak som effektivt kan redusere motsetningene. Folks adferdsmønster er noe av det vanskeligste å forandre.
Kommentarer