AVSTANDEN MELLOM liv og lære i politikken kan iblant bli faretruende stor. Mye tyder dessverre på at klimapolitikken er et felt hvor denne ubehagelige sannheten vil bli demonstrert.Verden er på vei inn i det som kan være det alvorligste økonomiske tilbakeslaget på flere tiår. Mange land fristes til å føre en mer kortsiktig politikk. I en slik situasjon står langsiktige tiltak utsatt til, særlig når de har liten umiddelbar effekt og risikerer å være upopulære hos store velgergrupper. Internasjonal klimapolitikk hører til denne sårbare kategorien.I Norge har alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, inngått et forlik om å redusere utslippene av klimagass med 30 prosent innen 2020. Målet er at Norge innen 2030 skal være såkalt karbonnøytralt. Vi må gjennomføre betydelige kutt dersom den tverrpolitiske enigheten skal bli mer enn fine formuleringer.

EN OMFATTENDE LISTE over mulige tiltak ble presentert av miljøminister Erik Solheim (SV) i Aftenposten i går. Selv om listen mer er å betrakte som høyttenkning enn en ferdig utmeislet handlingsplan, skal Solheim ha ros for å vise politisk mot. Flere av forslagene vil uten tvil møte innbitt motstand hos mange, for eksempel tanken om å forby bruk av gamle og sterkt forurensende biler.Dette er ikke det riktige stedet for å drøfte detaljer i forslagene. Men det må sies at Solheim gir inntrykk av å tro litt for mye på forbud og påbud. Her står han i en ideologisk tradisjon som har sett sine beste dager. Vi tror at norsk klimapolitikk vil bli mer vellykket hvis den gir større spillerom for den enkeltes initiativ enn Solheim synes å ønske. Og selv om finansuroen har undergravd troen på det frie markeds ubegrensede velsignelser, er loven om tilbud og etterspørsel fortsatt er et nyttig politisk redskap.

DET NORSKE PENSJONSFONDET bør ifølge Solheim brukes systematisk for å fremme nyskaping innenfor energi, transport og industriell teknologi. Dette virker umiddelbart som en klok og fremsynt investering, men det må stilles strenge krav til kvalitetssikring. Det må ikke bli slik at fremtidens pensjonsmidler settes over styr på løst funderte eksperimenter.Norge er i den privilegerte stilling at vi har ressurser til å bli et klimapolitisk foregangsland også i en krisetid. Men vi er ikke en isolert øy i verden. Også her hjemme kommer vanskelige valg til å tvinge seg frem. Da er det avgjørende at klimapolitikken legges opp slik at den får bred oppslutning. Det mener vi at Solheim gjerne kan understreke sterkere.