For ikke mer enn to måneder siden var katastrofen i Kongo på alle avisforsider og i alle TV-kanaler. En av verdens verste, ble den kalt – og det med rette. Sannsynligvis har over fem millioner mennesker mistet livet på grunn av krigshandlinger, sykdom, sult og andre følger av krigshandlingene de senere år.
Nå er konflikten nesten glemt, skjøvet til side av krigen i Gaza. Vi kan være kyniske og si at slik er det: verdens oppmerksomhet forflytter seg raskt. Det virker rett og slett som om det ikke er mulig, hverken for medier, politikere eller menigmann å ta inn over seg mer enn én konflikt om gangen.
Det er mulig at det er slik, men situasjonen blir ikke bedre av den grunn. Tvert imot er dette medvirkende til at konflikter får fortsette, og til at de ofte utvikler seg til det verre. I skyggen av en krig et annet sted kan både krigsherrer som Laurent Nkunda og Joseph Kony fortsette sin blodige virksomhet, uten at noen reagerer.
Dette viser med all tydelighet hvor viktig det er at internasjonale organisasjoner som FN ikke bare løper fra det ene brannstedet til det andre, men har en permanent oppmerksomhet og et permanent nærvær i alle konfliktområder. Nærværet bør og må også følges opp av handling, som selvsagt ikke bør være styrt av hensyn til om konflikten har flomlyset på seg eller ikke.
Som medier bør vi også gå i oss selv. Vi løper for raskt fra det ene til det andre, og blir for fragmentariske.
Kommentarer