Mest delt
Du sløser bort tre kvarter av arbeidsdagen
Det enkle hytteliv
Alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt mot deg. Av Facebook.
Sammen, men skilt
Krigsforbrytere må dømmes
EN HISTORISK RETTSSAK starter i Oslo tingrett 27. august. En 42 år gammel norsk statsborger, opprinnelig bosnier, er tiltalt for voldtekt og tortur av sivile serbiske kvinner og menn under krigen i Bosnia i 1992. Mannen var soldat i den kroatiske paramilitære styrken HOS som drev en fangeleir i Bosnia, og gjorde seg ifølge tiltalen skyldig i alvorlige overgrep mot 18 navngitte fanger.
AV:
Året etter reiste bosnieren til Norge sammen med sin familie.
Ikke siden rettsoppgjøret etter annen verdenskrig er det ført slike saker i Norge. Fra mars i år gjør et nytt lovverk det mulig å reise krigsforbrytersaker for overgrep begått i andre land.
Vi mener det er av stor betydning at norske myndigheter etterforsker slike saker, at det settes inn de ressurser som er nødvendig for at etterforskningen blir uttømmende, og at tiltale reises i de sakene der påtalemyndigheten finner grunnlag for å gjøre det. Norge skal og kan ikke være noe fristed for krigsforbrytere. Men det er verdt å minne om at de grunnleggende rettsstatsprinsippene om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at tvil skal komme den tiltalte til gode, selvsagt gjelder i disse sakene også. Det er de forestående rettsforhandlingene, og bare de, som skal avklare skyldspørsmålet i saken mot 42-åringen.
RUNDT 70 PERSONER bosatt i Norge er mistenkt for å ha begått krigsforbryterske handlinger. Utlendingsdirektoratet (UDI) har begynt å gå gjennom sine arkiver for å se om det kan skjule seg krigsforbrytere blant de 12000 flyktningene som kom fra Balkan til Norge på 1990-tallet. Mange ble selv utsatt for overgrep, men det har vært altfor liten oppmerksomhet på det faktum at noen også kan ha gjort seg skyldige i forbrytelser som de må stå til rette for. Påtalemyndigheten må avgjøre om det skal iverksettes etterforskning, men bare det at UDI går gjennom sakene på nytt, gir et viktig signal om at det ikke skal være mulig å stikke seg unna.
INTERNASJONALE DOMSTOLER, som FNs krigsforbryterdomstol i Haag, kommer lett under press. Det kom tydelig frem før helgen da Russland påsto at Haag-domstolen er partisk og straks må nedlegges fordi den omgjorde en tidligere dom mot en bosnisk muslim som var kjent skyldig i krigsforbrytelser mot serbere. Et slikt stormaktspress må avvises, men det understreker også betydningen av at nasjonale rettsmyndigheter ruster opp arbeidet for å få etterforsket og tiltalt krigsforbrytere. Også i et slikt perspektiv er arbeidet som nå er påbegynt i Norge, viktig.
Siste fra seksjon
-
EU langt fra en løsning
25 mai 2012 14:08


Kommentarer