SITUASJONEN for togreisende er uakseptabel, og trafikkavviklingen for NSB befinner seg i en krisesituasjon. Dette var samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas begrunnelse for å innkalle direktør Elisabeth Enger og konsernsjef Einar Enger i NSB til et hastemøte. Det er illustrerende for krisen at halvparten av togene på Vestfold- og Østfoldbanen sliter med forsinkelser. Bare 34 prosent av alle lokaltog i Osloområdet greide å holde timeplanen i romjulsuken. Etterpå har det vært like ille.
Hovedårsaken er manglende reparasjons- og vedlikeholdsarbeid fra Jernbaneverkets side. NSBs statistikk viser at selskapet bare har ansvaret for 529 av 1862 timer med forsinkelser. Feil på banen har ført til 265 timers forsinkelser og feil på signalanlegg 338 timer.
VED INNLEDNINGEN til det pågående reparasjonsarbeidet i Jernbaneverkets regi ble det sagt at forholdene må blir verre før de kan bli bedre. Opprydningsarbeidet etter årelange forsømmelser må ta tid. Rehabiliteringen av Oslotunnelen må nødvendigvis føre til at trafikken stanses periodevis. Elendigheten i togtrafikken, først og fremst i Oslo-området, er en bekreftelse på at det blir kostbart å forsømme rehabiliterings- og vedlikeholdsarbeid.
Faktum er at Jernbaneverket i en årrekke ikke har fått bevilgninger som har satt verket i stand til å gi NSB det nettverket selskapet trenger for å gi togreisende et tilfredsstillende tilbud. Påviste feil på NSBs materiell gir grunn til å se nærmere på regelverket når det for eksempel gjelder bestilling av nye togenheter, og det er ingen unnskyldning for forsinkelser som følge av mangel på personell. Men NSB får ofte skylden for problemer som er skapt av Jernbaneverkets forsømmelser.
EN DEL AV FORKLARINGEN er feilvurderinger fra Jernbaneverkets side. Det er som punktlighetsleder Per Magnus Hegglund hos Jernbaneverket i Trondheim sier, «ikke sikkert at vi har jobbet smart nok». Det kunne for eksempel vært satset sterkere på Oslo-området. Det ville gitt bedre trafikkavvikling og færre forsinkelser i dette sentrale området. Men hovedansvaret for denne uakseptable situasjonen har flere regjeringer og ulike stortingsflertall som ikke har sørget for bevilgninger som har gjort det mulig å bygge ut et tilfredsstillende jernbanenett.
Det nye kvalitetssikringssystemet som Jernbaneverket nå tar i bruk, kan kanskje løse akutte problemer. Men de langsiktige problemene kan bare løses ved økte bevilgninger. Først i løpet av de siste årene er det iverksatt en merkbar satsing på jernbanen. Det er ikke et øyeblikk for tidlig.
Kommentarer