DEN NORSKE OPERA og Nasjonalballetten forlater sitt nåværende tilholdssted i Folketeaterbygningen når den nye operaen står ferdig i 2008. Oslo kommune ønsker å selge bygningen, og salget skal være med på å finansiere det nye kultursenteret på Vestbanen. Salget blir nå fulgt med ny oppmerksomhet, både fra politisk hold og vernemyndigheter, etter at Aftenposten de siste dagene har rettet kritisk søkelys mot salgsprosessen. Det kan ikke karakteriseres som annet enn oppsiktsvekkende at fungerende byantikvar Morten Stige ikke var kjent med at bygningen var klar for salg, slik det fremkom av hans uttalelser til avisen sist torsdag. Noe godt signal om hvordan denne prosessen har vært håndtert så langt, var det i hvert fall ikke.
FOLKETEATERBYGNINGEN tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide i 1926, er ett av landets ytterst få signalbygg i den såkalte art deco-stilen, med røtter tilbake til jugendstilen og inspirert av ekspresjonisme og abstrakt kunst. Bygningen er tett knyttet til arbeiderbevegelens historie i Norge, den har en spesiell plass i hovedstadens offentlige rom og har i en årrekke vært en viktig arena for kulturformidlig innen teater, film, opera og dans. Verk av fremragende kunstnere, blant dem Per Krohg, henger på veggene.Finansbyråd André Støylen sier nå at kommunen vil forsikre seg om at bygningen blir tatt vare på. Det er vi glade for, ikke minst fordi Støylen uttalte seg langt mer svevende før Aftenposten tok saken opp, og fordi også andre kommunale salgsprosesser har vært preget av rot og mangel på forutsigbarhet. Selv om antikvariske myndigheter har en selvstendig plikt til å vurdere bevaringsverdighet, må kommunen selv ta initiativ til slike avklaringer når det gjelder kulturminner som Folketeaterbygningen. Dette handler om å være seg bevisst hvilke prosesser som må til når store kulturhistoriske verdier står på spill.
Kommentarer