RUNDT 130 KURDERE fra Nord-Irak har nå fått endelig avslag på sine søknader om å få bli i Norge. Avgjørelsen bør ikke bli stående.
De 130 tilhører gruppen av kurdere som kom til Norge på slutten av 1990-tallet, og som i 2000 fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening – såkalte MUF-ere. Siden den gang er de blitt utsatt for så mange ulike politiske signaler og så mye omstridt byråkratisk håndtering at det trolig mangler sidestykke i norsk flyktningepolitikks historie.
SLIKE SAKER er aldri enkle. Arbeids-og inkluderingsminister Dag Terje Andersen mener MUF-erne burde dratt hjem forlengst. Han er opptatt av forutsigbarhet, og at reglene er til for å følges.
På generelt grunnlag er det ikke vanskelig å slutte seg til slike prinsipper, og en kan også minne om at alle søknader skal underkastes individuell behandling. Men Andersens kommentar tyder på at han ikke har tatt den helt særegne forhistorien inn over seg.
HISTORIEN OM MUF-ERNE er en mistrøstig kavalkade av midlertidige oppholdstillatelser, foreløpige arbeidstillatelser, tvetydige signaler, omstridte forskrifter, reverserte amnestier, og kanskje også en saksbehandling som fortjener å bli prøvet for en domstol. Kurderne sto i sentrum for en gransking som munnet ut i hard kritikk av Utlendingsdirektoratets saksbehandling, men som også kritiserte politiske forskrifter. Granskningens leder, jusprofessor Hans Petter Graver, mener i dag at kurderne må få bli.
Utlendingsloven gir anledning til å innvilge opphold når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Bestemmelsen åpner for en skjønnsmessig vurdering som aldri vil være upåvirket av politisk debatt og samfunnsklima. Men det finnes knapt noen flyktningepolitisk opposisjon på Stortinget etter at SV og Senterpartiet ble regjeringspartier, og Fremskrittspartiet driver stemmefiske hver gang partiet prøver å stemple Regjeringen som ettergivende eller dumsnill i flyktninge- og asylpolitikken.
DISSE POLITISKE RAMMEBETINGELSENE ser dessverre ut til å snevre inn rommet for raushet og menneskelighet i flyktningepolitikken. Men vi registrerer at Regjeringen nå blir utfordret av sine egne. Ap-ordfører Arild Hausberg i Tromsø, der flere av kurderne er godt integrert, ber Regjeringen legge alle prestisjehensyn til side, og mener kurderne må få bli. Et nesten samlet formannskap sier det samme.
FAREN FOR at saken skal få presedens begrenses sterkt av den spesielle saksgangen. Kurderne har vært kasteballer i ti år. Det er uforsvarlig å hive dem ut av et land mange av dem har fått like sterk tilknytning til som til sitt opprinnelige hjemland.
Kommentarer