OPPGJØR. I dag begynner endelig rettssaken mot de to toppsjefene i det amerikanske energiselskapet Enron, mer enn fire år etter det spektakulære sammenbruddet i et av stjerneselskapene på børshimmelen. Nå gjenstår spørsmålet om det vil lykkes å bevise at toppledelsen både var informert og lurte andre. Like viktig er spørsmålet om noe lignende kan skje igjen. Selv Norge kan ha noe å lære av det opprydningsarbeidet som fortsatt pågår i USA. Det dreier seg også om hvordan selskaper avlønner og kontrollerer lovlydige ledere.
Historien om hvordan mange av lederne i Enron ble søkkrike mens selskapet gikk under og de ansattes pensjonskapital fordunstet, er sjokkerende. Virkningen ble forsterket av at den ble etterfulgt av lignende skandaler i omtrent samme format i flere amerikanske selskaper. Kjernen er konflikten som kan oppstå mellom toppledernes rolle som tillitsmenn for aksjonærer, og deres egne økonomiske interesser. Bakteppet er at topplederne i USA de siste tiårene har økt sine egne lønninger, opsjoner og fallskjermer og pensjoner på en nesten grotesk måte. Det er anslått at administrerende direktører i de store børsnoterte selskaper på begynnelsen av 1980-tallet alt i alt tjente omtrent 40 ganger så mye som en vanlig arbeider. Nå er forholdstallet økt til 400 til 1. Grådigheten må vi derfor ta for gitt.
Enron-skandalen har ført til omfattende endringer i amerikansk lovgivning og til forsøk på å styrke aksjonærenes og styremedlemmenes kontroll med toppledelsen. Som et minimum er utfordringen å sørge for at lederne avlønnes på en måte som gjør at deres økonomiske interesser sammenfaller med interessene til aksjonærene og selskapet de leder. Disse prinsippene ble brutt på det groveste i Enron-saken. Opsjonsordninger ga ledelsen en egeninteresse i at Enron tok høy risiko og dessuten forfalsket regnskapet for å villede markedet. På toppen fikk flere i ledelsen investere i tilknyttede selskaper som handlet med Enron.
Problemstillingene berører ikke bare selskaper hvor loven er brutt. Det amerikanske kredittilsynet har akkurat nå sendt ut på høring et forslag som skal gjøre det enkelt for aksjonærer og andre å finne ut hva lederne faktisk tjener. Kravet er at i fremtiden skal avlønningen av lederne uttrykkes i ett tall. Begrunnelsen er at opsjonsordninger, pensjoner basert på sluttlønn og andre frynsegoder har et viktig fellestrekk: Å skjule hva lederne tjener. Her kan det være noe å lære også for Norge. Men det hadde neppe skjedd uten Enron.