Livslang læring har gått i stå

Fem år etter den store voksenopplæringsreformen er det få voksne på kurs og skole her i landet.

Etter- og videreutdannelsesreformen skulle være århundrets siste store utdannelsesreform, men interessen er heller laber, viser en undersøkelse som to forskere ved FAFO har gjennomført.Fagbevegelsen gikk til streik for reformen, og fikk til slutt med seg arbeidsgiverne og myndighetene. Lover, låneordninger, trygdesystem, skolesystem, tariffavtaler og permitteringsregler ble forandret, og voksne arbeidere skulle få mulighet til å fullføre grunnskolen. Men i årene 2002 og 2003 kan det altså ikke dokumenteres noen økning i tilbudet til denne gruppen. Når det gjelder videregående opplæring, er ikke bildet særlig lysere. Utdannelsesstatistikken viser at det har vært en nedgang i antallet voksne lærlinger de siste årene. Fra 1996 til 2003 er nedgangen på 35 prosent.De svake resultatene er ennå ikke analysert, men det er nærliggende å tro at manglende finansiering kan være en av forklaringene. Fagorganisasjonene fikk aldri gjennomslag for å pålegge arbeidsgiver å betale utdannelsen. LO-ledelsen ønsket å streike også for finansielt gjennomslag, men det var klart at grunnplanet mente at dét ikke var noe å streike for. Dette peker i retning av at den grunnleggende interessen for videreutdannelse i utgangspunktet var noe svakere enn det fagorganisasjonenes ledelse forestilte seg.Men det finnes et lyspunkt i FAFO-undersøkelsen: Kvinner i pleie- og omsorgssektoren viser økende interesse for skolegang. Kvinner i helsesektoren er også den største gruppen av voksne på høyskolene. Ansatte i offentlig sektor viser seg dessuten å være flinkest til å bruke mulighetene for videre utdannelse, mens ansatte i privat sektor har minst interesse for opplæring utenfor arbeidsplassen. Det kan skyldes at privatansatte får mer opplæring i det daglige arbeidet, men det kan også skyldes at forholdene ikke legges godt nok til rette fra arbeidsgiverens side. I det daglige arbeidspresset kan det være lite fristende å gå til sjefen med et ønske om videreutdannelse, uansett hvor mange offentlige reformer man har i ryggen.Regjeringen har som uttalt målsetning å satse på livslang læring. Likevel har utdannelsesminister Kristin Clemet i flere år kuttet i voksenopplæringen. Clemet har uttalt at kuttene skyldes budsjettmessige hensyn, og at departementet de siste årene har valgt å prioritere kvalitetsreformen i høyere utdannelse, forskning og kvalitetsutvikling i grunnskolen.Det er lite som tyder på at høykostlandet Norge ikke trenger innbyggere som utvikler seg faglig hele livet, og det er derfor tankevekkende at etter- og videreutdannelsesreformen foreløpig ikke virker etter hensikten. Både utdannelsesministeren og partene i arbeidslivet bør derfor ha interesse av å studere hvorfor reformen ikke virker, og hva som kan gjøres for å bedre resultatene.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer