"G20-LANDENE TILBØD for det meste løfter", skrev den amerikanske avisen Wall Street etter lørdagens toppmøte i Washington mellom statslederne og finansministrene i verdens tyve største land. Enkelte hadde på forhånd utpekt toppmøtet til det viktigste møtet om internasjonal økonomi siden Bretton Woods-konferansen i 1944, som endte med vedtaket om å opprette Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjonEtter møtet lørdag var det ingen mangel på kyniske kommentarer. Men sannheten er at det er for tidlig å felle noen endelig dom.

DET ER RIKTIGat lederne ikke ble enige om samordnede, felles akuttiltak mot det kraftige globale tilbakeslaget i verdensøkonomien. Det var heller ingen enighet om hvordan Det internasjonale pengefondet kan bli tilført ekstra ressurser for å hjelpe land som nå rammes av kapitalflukt. Men statslederne vedtok å sette i gang en serie med utredninger med stramme tidsfrister for å trekke opp retningslinjer for en bedre regulering av finansnæringen i fremtiden. Og de forpliktet seg til å avstå fra å møte problemer i hjemlig økonomi med å begrense konkurransen fra utlandet. På 1930-tallet medvirket slike gjensidige proteksjonistiske tiltak til at det som startet som en finanskrise, utviklet seg til en langvarig depresjon. Faktisk pålegger også statslederne sine handelsministre å gjøre ytterligere et forsøk på å gjenopplive forhandlingene om en ny runde med liberalisering av verdenshandelen, den såkalte Doha-runden. I helgen meldte britiske aviser at motsetningene mellom USA og India, som veltet forhandlingene i sommer, skal være nær en løsning.

ALT DETTE FORBLIR løfter. Men det er ikke sikkert at det var mer å vente i en situasjon hvor hele verden venter på at en ny amerikansk president skal tiltre. Mange oppgaver kan dessuten ikke løses over natten. Løfter er dessuten heldigvis ikke alltid det samme som tomme løfter. Det er verdt å merke seg det tunge alvor som preger kommunikeet som ble sendt ut etter møtet. Det har dessuten tilslutning fra tyve av verdens største land. G20 har denne gangen "parkert" G7, de rike industrilandenes eksklusive lille klubb. Det blir et nytt møte til våren for å følge opp arbeidet som nå er satt i gang. Men det blir Barack Obama som mer enn noen annen vil avgjøre om håpet om et sterkt internasjonalt samarbeid for å komme ut av krisen - og forebygge fremtidige kriser - blir virkeliggjort.