Lys i atomtunnelen

Et sterkt press fra det internasjonale samfunn, kombinert med økt vilje til å lete etter ordninger som gjør at de to landenes ledere ikke direkte taper ansikt, ser i begge tilfeller ut til å ha vært avgjørende. Nord-Korea har erklært at landet nå har stanset landets tungtvannsreaktor, som har skaffet landet plutonium til landets atomvåpenprogram. Inspektører fra Det internasjonale energibyrået, IAEA, ankom lørdag landet. Iran på sin side, har i helgen erklært seg villig til å gjenoppta forhandlinger med IAEA i et forsøk på forhindre at FNs sikkerhetsråd trapper opp sanksjonene.
DE TO KONFLIKTENEer forskjellige. Nord-Korea har hatt et rendyrket militær atomprogram og har gjennomført en prøvesprengning. Iran er et godt stykke unna produksjon av atomvåpen, men landet har ikke villet bøye seg for krav om strengere internasjonal kontroll. Ifølge den internasjonale avtalen om ikke-spredning av atomvåpen, har alle land rett til å utvikle atomkraft for sivile formål, herunder anrike uran. Men fordi denne teknologien også kan gi grunnlag for å lage atomvåpen, må dette skje under kontroll av IAEA. Iran hevder seg forfulgt av det internasjonale samfunnet, spesielt USA. Men tilliten til landet er frynset etter at landet i mange år holdt deler av sitt atomprogram hemmelig. USA og mange andre vestlige land vil derfor nekte Iran å anrike uran selv.
FÅ SPØRSMÅLer viktigere enn å hindre videre spredning av atomvåpen. Muligheten for at terroristgrupper skal få tak i atombomber, gir denne utfordringen en skremmende tilleggsdimensjon. Men samtidig er det dessverre slik at det internasjonale samfunnets autoritet er blitt svekket. Israel, India og Pakistan har alle har unnlatt å undertegne ikke-spredningsavtalen og har sluppet skarpe reaksjoner på tross av de har utviklet atomvåpen. De fem anerkjente atommaktene kan dessuten ikke sies å ha oppfylt forutsetningen i avtalen om gradvis avvikling av atomvåpen.
TILSAMMENbidrar disse forholdene til at forsøkene på å kontrollere atomprogram i nye land i seg selv kan bli svært konfliktfylt og farlig. Helgens utvikling betyr ikke at problemene er over. Men det er høyst gledelig at utsiktene for en fredelig og konstruktiv løsning på særdeles brennbare og farlige stridsspørsmål nå synes bedre.