Mens byplansjefen slår til lyd for høyhus, går byrådslederen inn for å iverksette en småhusplan. Det er fristende å tolke de to initiativene som en forklaring på hvorfor begge kan fremmes og begrunnes samtidig: Nettopp mangelen på en overordnet byplanpolitikk har gjennom en årrekke gjort det umulig for denne byen å vite hva den vil. Skal den være den minste storbyen i verden? Eller den største småbyen? Skal den vokse i høyden eller i bredden? Skal den fornyes eller bevares? Svarene kan være mange på én gang, derfor kan både Ellen de Vibe og Erling Lae ha rett.Men allikevel har ingen av dem en rettesnor i selve byens behov og kvaliteter å holde seg til. Bevisstheten om hvilke arkitektoniske og byplanmessige kjennetegn som gir Oslo dens mest verdifulle egenart, har sjelden kommet til normativ og politisk forpliktende anvendelse: Oslo er hverken stor eller liten, hverken en høyhus- eller en småhusby; Oslo er mange landsbyer, bydeler, gamle og nye strøk, hvor egenarten ofte består av allerede tilvante kollisjoner mellom epokene.Slik byen har utviklet seg de seneste 150 år, er Oslo blitt et lappeteppe, en viltvoksende urban hage, hvor bebyggelsen i ulike områder er preget av samfunnets skiftende behov - fra byvillaer til drabantbyboliger, fra industri- til kafékultur, med saneringer og restaureringer underveis.Skal man ta vare på Oslos egenart, er det dette mangfoldet man må ta hensyn til. Det er et mangfold som utgjøres av flere bydeler som hver for seg har vært mer ensartet i sin form. At man ikke har sett det, bidrar fremdeles til de løsningene vi klager over. Men det er lenge siden mastodonter skjøt i været mellom villaer og småhus på Blindern, Kampen, Vålerenga. Å unngå lignende i dag er Erling Laes ønske.
Det støtter vi ham i, forutsatt at byplanreguleringen kan skjelne mellom ulike verdier og arter av småhus og høyhus. Vi kommer ingen vei med byutviklingen i Oslo hvis ingenting kan rives og alle nybygg må oppføres i dukkestueformat. Byen har allerede en historie. Det gjelder å definere de forskjellige strøkenes egenart, og ikke innføre én estetisk mal for en storby som egentlig er så mange overlappende småbyer.