Nok en gang er vi vitne til at fundamentalistiske prester med større forståelse for en streng og ensidig lovfortolkning enn barmhjertighet og menneskelig omsorg, kjører gjennom saker som både opprører og forferder. Den 19 år gamle iranske kvinnen Leyla M, som etter å ha vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep fra sin egen familie, kan bli utsatt for et enda større overgrep fra iranske myndigheters side. Hun er dømt til døden for utuktig omgang med menn, selv om domstolen er vel innforstått med at dette har skjedd under tvang - det var hennes egen mor og far som solgte henne til prostitusjon, helt fra hun var åtte år gammel. I tillegg kommer enda et faktum som forteller hvor vanvittig denne domsavsigelsen er: Leyla M er mentalt tilbakestående, og har derfor liten eller ingen forståelse av at hun på noen måte har forbrutt seg.EU og Norge har protestert mot dommen. Vi regner med at også muslimske land legger press på Iran for å hindre at den blir gjennomført. Dette er en fundamental sak om menneskeverdet, og om den mest grunnleggende menneskerett av alle: retten til liv. Denne retten blir utfordret gjennom dommen mot Leyla M, slik den ble utfordret av en sharia-domstol i Nord-Nigeria i 2002-2003 i saken mot den unge moren Amina Lawal, dømt til døden for å ha fått barn utenfor ekteskap. Dommen utfordrer også islamsk lov, som ikke er så ensidig bokstavtro som vi ofte kan få inntrykk av gjennom mange avgjørelser i sharia-domstoler - og der straffene varierer fra lemlestelse til pisking, eller døden ved hengning eller steining.Islamsk lov er omfattende. Og selv om hovedprinsippene i den er dem vi kjenner igjen fra Koranen, og fra Det gamle testamente, under begrepet "øye for øye, tann for tann", finnes det også et mindre kjent tillegg: "det er bedre å tilgi". Det er også et ubestridt faktum at loven stiller meget strenge krav til bevisførsel, og at dommerne har plikt til å behandle saken som en mindre alvorlig forbrytelse dersom bevisene ikke holder. Det er slike argumenter de islamske land kan fremføre sterkere overfor Iran. Men i tillegg håper vi at både de, og vi, fremholder det viktigste. Inhumane straffemetoder som amputasjon av legemsdeler, fysisk avstraffelse som pisking og til og med dødsstraff hører ikke vår tid til.Det iranske styret føler seg åpenbart under sterkt press, med en befolkning som roper på reformer i samfunnsliv og økonomi. Internasjonalt har landet også vært en paria, selv om utenlandske selskaper nå er på vei inn i den livsviktige olje- og gassindustrien. Teheran har gjort seg lekker for utenlandske investorer. Men det er utenpå. Innad har makthaverne strammet til. Leyla-saken er ett eksempel, det finnes dessverre mange andre, skjult i hemmelige fengsler opprettet av revolusjonsgarden og justismyndighetene. Nå regner vi med at omverdenen også bruker sin økonomiske makt til å få Teheran til å tenke og opptre annerledes. Investeringer er et gode for både investor og land det investeres i. Men alt har sin pris. Den prisen må ikke mennesker som Leyla M betale.
Kommentarer