Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Miljøet koster

Vi opplever nå på en tydelig måte at Kyoto-avtalen for å redusere utslippene av karbondioksid koster.

Det nye kvotesystemet under Kyoto-avtalen har, i hvert fall foreløpig, gjort det uventet dyrt å slippe ut CO2 i atmosfæren. Det er med på å presse opp strømprisen i hele Europa. Norske vannkraftprodusenter, som slipper å kjøpe kvoter, får ekstragevinster som i løpet av et år kan komme opp i over 10 milliarder kroner. Kyoto-avtalen berører Norge på flere ulike måter. Energibærere som inneholder mye CO2, blir mindre verd. Som oljenasjon påføres Norge derfor et tap. Motstykket er at vannkraften enda tydeligere enn før fremstår som Norges hvite gull. Kvotesystemet gjør det billigere for Norge å oppfylle sine forpliktelser under Kyoto-avtalen om å medvirke til lavere globale CO2-utslipp. Ved å kjøpe kvoter fra andre land, kan forpliktelsene overføres til land som enklere kan stenge sterkt forurensende kraftverk og industri.
FOR EUROPAvar det ventet at innføringen av kvoter ville føre til at kullkraftverk ville bli erstattet av mye renere naturgasskraftverk. Men den sterke økningen i petroleumsprisene har gjort både olje og gass mindre konkurransedyktige. Etterspørselen etter strøm fra kullkraftverk, som trenger store kvoter, har økt. Den sterke etterspørselen etter kullkraft har gjort det mulig å velte utgiftene til å kjøpe kvoter over på kundene. De økte prisene har på grunn av eksport og import av strøm spredt seg til hele Europa.
VI VIL NÅ FÅen debatt om vinnere og tapere. Økte overskudd i kraftselskapene kan gi store økninger i utbyttene til stats- og kommunekasser. Staten mottar i tillegg en såkalt grunnrenteskatt, som gjør at økt overskudd i kraftverkene beskattes med i alt 55 prosent. Folk vil tjene som skattebetalere, men tape som strømkunder. Likevel vil den politiske oppmerksomheten, som i andre europeiske land, konsentrere seg om den kraftkrevende industri. Faren for utflagging til land som Kina og India vil komme på dagsordenen. Det er en svakhet ved Kyoto-avtalen at utviklingslandene ikke er forpliktet til å begrense sine utslipp.Denne problemstillingen ble varslet allerede i det langtidsprogrammet som regjeringen Stoltenberg la frem. Men hvis både gassprisene og kvoteprisene holder seg høye, rykker problemstillingen mye nærmere.
KYOTO-AVTALEN KOSTER.Det kan innvendes at den likevel bare vil gi et lite bidrag til å begrense den globale oppvarmingen. Men avtalen er et første skritt, og det er ingen som har pekt på annen farbar vei.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer