Den som måtte tvile på om NATO - vår mer enn femti år gamle allianse - fremdeles har viktige oppgaver, fikk en nyttig påminnelse fra statsminister Kjell Magne Bondevik i går: "Terroristgrupper ønsker å ødelegge vår livsform", sa han, henvendt til NATOs nye generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer. Og med Kongen som tilhører. Advarselen kom under Regjeringens offisielle lunsj for den nye generalsekretæren, som avla Norge et tiltredelsesbesøk.Bondeviks håp var at fremtidige generasjoner her i landet ville få leve med den samme solidaritet og den samme sikkerhet som tidligere generasjoner har nytt godt av, takket være det transatlantiske samarbeidet, med NATO som nøkkelinstitusjon. Men det er ikke lenger en selvfølge at solidariteten og sikkerheten bevares, etter den dype uenighet over Atlanteren som krigen mot Irak bragte opp i dagen.På tross av ny kontakt og høflig omgang i løpet av året som er gått siden krigen, er den grunnleggende uenigheten ikke ryddet av veien. Situasjonen i Irak forverres snarere enn forbedres, forteller de daglige nyhetsmeldingene derfra. Hverken Bondevik eller Scheffer nevnte Irak i sine lunsjtaler, men henviste til den militære NATO-innsatsen som Norge allerede gjør i Afghanistan.Nå er det ytret et ønske i alliansen om at denne innsatsen skal økes. Under forutsetning av at dette kan skje gjennom et nært militært samarbeid med våre NATO-allierte, er det en anmodning Norge bør overveie - som et bidrag til den praktiske og håndfaste solidaritet som NATO trenger i dag. Utvidelsen av NATO med syv nye medlemsland så sent som ved forrige månedsskifte, er en bekreftelse på at alliansen fyller et behov også hos landene som på 1990-tallet trådte ut av Sovjet-imperiets skygge i det østlige Europa. Alliansen gir dem et direkte bånd til USA, til supermakten som gjennom NATO fremdeles stiller den ytterste garanti for Europas sikkerhet. Idag er oppgaven å bygge en politisk bro over Atlanteren, og mellom USA og Storbritannia på den ene side og på den annen side de landene på det europeiske kontinent - anført av Tyskland og Frankrike - som avviser enhver form for deltagelse i Irak. Skal NATO kunne spille noen rolle i løsningen av problemene i Irak, er en ny FN-fullmakt påkrevet. Men foreløpig går uenigheten for dypt til at en felles resolusjon kan vedtas i Sikkerhetsrådet. Derfor er det i Afghanistan og ikke i Irak at et samlet NATO nå kan vise sin støtte for amerikanerne og sitt militære bidrag til en FELLES kamp mot terrorismen.Norge er i den underlige situasjon at vi understreker våre bånd til USA, ikke minst gjennom NATO, samtidig som vi politisk slutter opp om den europeiske kritikken av amerikanernes linje i Irak. På samme tid opplever vi en mangel på kommunikasjon fra flere statsråders side overfor den norske offentligheten i disse vanskelige spørsmålene.I stedet samler vi oss om en rent militær modernisering, som har gjort det mulig for Norge å delta i vanskelige operasjoner ute. Det er bra. Men det er ikke nok.