Når alle skal med

Medlemmene oppfordres til å komme med innspill til hvilken politikk landets største regjeringsparti bør satse på for å nå målet om fornyet mandat til den rødgrønne regjeringen ved valget i 2009. Ap kan saktens ha behov for alle gode ideer som hentes kan. Utsiktene til ny valgseier er alt annet enn lyse. Og vi har absolutt ikke noe imot forsøk på utvidet medlemsdemokrati i en tid da de politiske partiene sliter med å opprettholde et høyt antall aktive medlemmer.
PÅ PARTIETS LANDSSTYREMØTE i går fikk vi imidlertid en anskuelsesundervisning i at denne medaljen også kan ha en bakside. Foredraget som partiets nestleder og leder i programkomiteen, Helga Pedersen, holdt som innledning til programdebatten, var et forsøk på å tegne et fremtidsbilde i form av en fortelling om en dialog mellom en delegat på landsstyremøte og hans to år gamle datterdatter. Den tenkte dialogen fant sted få dager før barnebarnet skal konfirmeres i 2020.Fortellingen fungerte ikke. Den ga ingen oppskrift på hvordan Ap kan løse krevende politiske utfordringer i neste stortingsperiode. I stedet ble den en ønsketenkningens merittliste over hvilken storartet retning Norge vil utvikle seg med Jens Stoltenberg som statsminister i sammenhengende femten år. På toppen av alt fremførte Pedersen fortellingen som om hun leste opp en av Fiskeridepartementets stortingsmeldinger.
DET LILLE Pedersen har røpet om hva innholdet i Aps nye program kan bli, er kommet i intervjuer der hun sier det er lite aktuelt å øke skatten for folk flest. Formuesskatten skal beholdes, muligens med høyere bunnfradrag for å beskytte pensjonister med små eller middels formuer. De med størst formue må regne med å betale noe mer, men, som hun påpeker i et av intervjuene, økt skatt bare for de aller rikeste vil ikke gi nok penger til store nye velferdssatsinger. Om toppskatten sier Pedersen det er naturlig at flere og flere betaler når inntektene øker. Dermed beveger hun seg så langt inn i Aps eget velgergrunnlag at risikoen for at partiet kan tape et eventuelt skattevalg, øker.
DET MESTE er likevel uavklart i Aps programprosess. I resten av arbeidet må Pedersen vise et helt annet lederskap enn hun har gjort til nå. Hvis ikke, vil hun skuffe de mange partifeller som håper hun skal bidra til en fornyelse, og hun vil falle igjennom i sammenligning med tidligere nestledere og programmakere, med Einar Førde som den mest profilerte.